Livskvalitet, selvopplevd helse og treningsmotivasjon!: en randomisert, kontrollert studie
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/216757Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert i vitenskapelige
artikler. Fysisk inaktivitet er et økende problem i alle aldersgrupper og en risikofaktor
for redusert helse. Av de som rapporterer å være regelmessig fysisk aktive, trener stadig
flere på et treningssenter. I dag er cirka 800 000 voksne mennesker over 18 år medlem
på et treningssenter i Norge. Til tross for den kraftige økningen i treningssenterbransjen,
eksisterer det begrenset forskningsbasert kunnskap om de som velger å være fysisk
aktive på et treningssenter. Det finnes svært få vitenskapelige studier i forhold til de
ulike treningskonseptene som er vanlige i denne bransjen, både når det gjelder
individuell trening og gruppetrening. Ingen publiserte studier har vurdert effekten av
psykologiske variabler som livskvalitet, selvopplevd helse og treningsmotivasjon på de
samme treningskonseptene.
Problemstilling: Å undersøke om 12 ukers styrketrening tre økter i uka blant tidligere
ikke regelmessig trente overvektige kvinner i alderen 18 – 65 år førte til endringer i
livskvalitet, selvopplevd helse og treningsmotivasjon.
Metode: Denne masteroppgaven var en del av doktorgradsprosjektet: ”BodyPump og
personlig trening – endringer i muskelstyrke og kroppssammensetning”. Det var et
enkeltblindet, randomisert kontrollert intervensjonsstudie, hvor 144 kvinner i alderen
39.9 (10.53) år ble randomisert til en av følgende grupper; A (BodyPump), B (personlig
trener), C (treningsveiledning) eller D (kontroll). Deltagerne ble testet ved baseline og
etter avsluttet intervensjon. Spørsmålene for å besvare denne oppgavens
problemstilling, inkludert livskvalitet, selvopplevd helse og treningsmotivasjon ble
hentet fra spørreskjemaer som tidligere er validert og reliabilitetstestet for liknende
populasjoner. Dataene ble analysert med enveis ANOVA og uparret t – test.
Resultater: Nitti av 144 deltagere fullførte studien. Resultatene ble rapportert som
completers og signifikansnivået ble satt til p < 0.05. Gjennomsnittlig treningstilslutning
for treningsgruppene (A – C) var 26 av totalt 36 treningstimer. Deltagerne i gruppe B
(personlig trener) hadde signifikant høyere oppmøte enn deltagerne i de to andre
treningsgruppene (A og C). Treningsgruppene (B og C) viste signifikant bedre resultat
4
sammenlignet med kontrollgruppen (D) på et av spørsmålene knyttet til selvopplevd
helse (p=0.03). De andre spørsmålene knyttet til livskvalitet og selvopplevd helse ga
ingen signifikant endring. Alle treningsgruppene (A – C) viste en signifikant endring for
treningsmotivasjon (gruppe A (BodyPump) (p=0.09), gruppe B (Personlig Trener)
(p=0.01) og gruppe C (Treningsveiledning) (p=0.01)) sammenlignet med
kontrollgruppen (D).
Konklusjon: Studien viste en liten, signifikant positiv effekt for utfallsmålene
selvopplevd helse og treningsmotivasjon i treningsgruppene (A – C), men ingen
signifikant effekt for utfallsmålet livskvalitet. Det er behov for flere studier med større
populasjon for å sikrere kunne evaluere effekten av livskvalitet, selvopplevd helse og
treningsmotivasjon.
Beskrivelse
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2013