Fysisk aktivitet og fengsel: en litteraturstudie
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/220194Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Straffeloven gir oss retningslinjer og ”regler” for hva som er akseptabel og/eller pålagt
livsførsel. Bryter man med denne loven kan straffen i ytterste konsekvens bli ubetinget
fengsel og i mange tilfeller isolasjon, noe som innebærer en svært stor utfordring for
den innsatte. Fengsel som straff innebærer delvis eller fullstendig frihetsberøvelse for
den enkelte lovbryter. Isolasjonen er en belastning i seg selv, og soning av dom
innebærer ofte mye ”dødtid” som gir plass for mange tunge tanker og mye grubling. En
rekke studier (Fazel & Danesh, 2002; Friestad & Skog Hansen, 2004; Hartvig &
Østberg, 2004; Hartvig & Kjelsberg, 2005; Kjelsberg et al., 2006) har påvist at den
fysiske og psykiske helsetilstanden til innsatte er generelt dårligere enn blant den
alminnelige befolkningen. De innsatte lider ofte under høyt symptomtrykk og har behov
for, samt er avhengige av gode helsetjenester som en del av rehabiliteringen. Å gi rett
hjelp til rett tid kan muligens være med på å forhindre tilbakefall, hjelpe den enkelte
innsatte, og kanskje spare samfunnet for ytterligere og framtidige sosioøkonomiske
utgifter.
Det er vel dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet kan gi stor helsegevinst
for befolkningen generelt. Fysisk aktivitet påvirker selvbilde og humør, reduserer stress,
og stimulerer til økt sosialt samvær. Til tross for at litteraturen er sparsom, har kliniske
observasjoner vist at fysisk aktivitet godt egner seg som en del av behandlingen for
utsatte grupper, slik som blant annet rusmisbrukere og psykisk syke (Martinsen, 2000,
2004; Hjellestadklinikken, 2004; Martinsen, Munkvold, Skrede & Watne, 2006;
Lossius, 2012; Dahl Orø, 2012) . Målet med denne oppgaven er å undersøke
foreliggende litteratur som belyser effekten av bruk av fysisk aktivitet i fengsel, sett ut i
fra et rehabiliteringsnyttig perspektiv. Er det slik at fysisk aktivitet kan assosieres med
en reduksjon i symptomer ved psykisk sykdom, og bidra til en funksjonsbedring og
rehabilitering hos innsatte i fengsel? Kan fysisk aktivitet forebygge tilbakefall til
kriminalitet? Hva sier litteraturen? Oppgaven redegjør for allerede kjent materiale og er
hovedsakelig en sammenfatning og diskusjon av disse.
Materiale og metode: Det ble utført elektronisk søk etter litteratur i de internasjonale forskningsdatabasene
Web of Knowledge, The Cochrane Library, The Campbell Library, SwetsWise,
Sportdiscus, samt SAGE, PubMed, PSYCinfo, ProQuest, Ovid Nursing Database og
Medline. Det ble også foretatt søk i INAHTA, Highwire, Embase, BIBSYS Ask og
AMED. Viktige søkeord var bl.a. fysisk aktivitet, fengsel, inmate, jail, prison og
incarcerated. Artiklene som ble valgt ut måtte tilfredsstille kriteriet om relevans, med
andre ord omhandle både fengsel og fysisk aktivitet i direkte sammenheng. Sytten (17)
engelskspråklige artikler ble funnet, alle omfattet innsatte i fengsel, der intervensjonen
var fysisk aktivitet i form av et daglig virke eller som et tilbud for innsatte.
Resultater og fortolkninger: Studier som ble funnet, indikerer at fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på
symptomer og tilleggsvansker som er karakteristisk for innsatte i fengsel. Det er
riktignok uklart hvorvidt det er den fysiske aktiviteten i seg selv som bidrar til endring,
eller om funnet skyldes andre mekanismer. Det er imidlertid behov for en mer
omfattende forskning på dette området, samt systematiske kunnskapsoppsummeringer,
som kan bidra til valide funn av klinisk relevans.
Beskrivelse
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2014