dc.description.abstract | Talentidentifikasjon er, i sin enkleste form, prosessen med å identifisere personer med
potensiale til å utmerke seg i et gitt domene (Williams & Reilly, 2000). I profesjonell fotball
er effekten av talentidentifisering en utbredt bekymring på grunn av de åpenbare fordelene
ved å rekruttere dyktige spillere i en konkurranseutsatt, høy-risiko industri, og å gjøre det før
sine rivaler. Som et resultat av dette begynner fotballklubber ofte å speide etter spillere så
unge som ni til elleve år med et mål om å identifisere deres store potensiale (Ford, Le Gall,
Carling, & Williams, 2008), og videre vurderes spillernes potensiale med jevne mellomrom i
spillernes karriere. I disse vurderingene avsettes fremtidige utviklingsmuligheter til noen (og
holdes tilbake for andre) på bakgrunn av nåværende prestasjoner (Miller, Cronin, & Baker,
2015).
Denne studien bygger på Christensen (2009) sin antagelse om at talentidentifisering ikke er en
objektiv og rasjonell prosess, men at talentidentifikasjon på toppnivå i fotball innebærer en
treners øye for talenter og trenerens praktiske sans (practical sense). Noen forfattere har også
gått så langt ved å hevde at talentidentifisering i idrett foregår nesten fundamentalt feil på
grunn av mangelen på en konsekvent og objektiv gjennomføring (Vaeyens, Lenoir, Williams,
& Philippaerts, 2008; Williams & Reilly, 2000). De siste tiårene har det blitt forsket mye på
talentidentifisering, men få studier har rettet oppmerksomheten til hvilke kriterier trenere
bruker i å identifisere talenter i fotball (Pankhurst & Collins, 2013). | nb_NO |