dc.contributor.author | Melbye, Ida Caroline | |
dc.date.accessioned | 2018-01-24T09:22:28Z | |
dc.date.available | 2018-01-24T09:22:28Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2479273 | |
dc.description | Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2017 | nb_NO |
dc.description.abstract | Meldepliktsystemet er ett av de mest omdiskuterte og kontroversielle tiltakene i kampen mot doping i idretten. Formålet med meldepliktsystemet er å kunne gjennomføre uanmeldte og effektive dopingkontroller året rundt. Det innebærer blant annet at utvalgte toppidrettsutøvere må rapportere detaljert utøverinformasjon 365 dager i året. Systemet har blitt kritisert av flere forskere og idrettsprofiler som mener at tiltaket plasserer en for stor byrde på utøverne. Med dette som utgangspunkt reiser denne studien spørsmålet: hvordan oppfatter norske toppidrettsutøvere meldepliktsystemet? Studien har et kvalitativt design, og bygger på syv semi-strukturerte intervjuer med toppidrettsutøvere fra fire ulike idretter: skihopp, friidrett, svømming og snowboard. I tillegg ble en ansatt i Antidoping Norge intervjuet. Teorien om sensemaking bidrar til å forklare hvordan utøverne gjennom fortolkning danner seg oppfatninger om meldepliktsystemet. Teorien bidrar i tillegg til å belyse hvilke faktorer som påvirker utøvernes fortolkninger og oppfatninger av systemet. Med sensegivingperspektivet undersøker jeg hvordan Antidoping Norge påvirker utøvernes oppfatninger. Studien avdekker at alle utøverne mener meldepliktsystemet og testing utenfor konkurranse er et nødvendig grep i kampen mot doping i idretten. Studien viser i tillegg at den norske idrettsidentiteten (motstand mot doping) er en viktig kontekst for å forstå utøvernes oppfatninger av meldepliktsystemet. Til tross for at alle støtter meldepliktsystemet, er det sider ved systemet som utøverne ikke er 100% fornøyd med. Studien viser at det viktigste for utøverne er at meldepliktsystemet er et system som fungerer etter sin hensikt: Å teste uanmeldt utenfor konkurranse. De opplever ikke at alle kravene systemet pålegger dem er nødvendige i lys av hensikten, og er derfor negative til noen av disse. Sentrale funn dreier seg blant annet om misnøye knyttet til systemets praktiske organisering og teknisk løsning, at brudd på meldeplikten sanksjoneres på lik linje som med andre dopingovertredelser, samt dopingkontroller sent på kvelden etter «arbeidstid». Flertallet av utøverne oppfatter dessuten meldepliktsystemet som lite harmonisert på tvers av nasjoner. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.subject | nih | nb_NO |
dc.subject | masteroppgaver | nb_NO |
dc.subject | toppidrett | |
dc.subject | utøvere | |
dc.subject | doping | |
dc.subject | antidoping | |
dc.subject | kontroll | |
dc.title | «Jeg må gjøre litt ekstra for å holde på med det jeg elsker»: En kvalitativ studie av hvordan norske toppidrettsutøvere oppfatter meldepliktsystemet | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.description.localcode | Seksjon for kultur og samfunn / Department of Cultural and Social Studies | nb_NO |