| dc.description.abstract | Studien ønsker å finne ut mer om norske landslagsryttere i sprang sitt forhold til stresshåndtering, og dette utforskes gjennom fire temaer: Rytternes kunnskap om stresshåndtering, bruk av stresshåndteringsteknikker, rytternes subjektive opplevelse av stress og dets effekt samt deres opplevelse og tilfredshet med det mentale treningstilbudet i landslagssystemet. Disse temaene undersøkes for å kunne kartlegge om stresshåndtering er noe det bør fokuseres mer på i norsk sprangridning. For å få innsikt i dette ble åtte ryttere fra de norske spranglandslag og satsningsgrupper intervjuet om deres subjektive opplevelser, erfaringer og betraktninger. Studiens funn ble diskutert i lys av teoretisk rammeverk og eksisterende forskning.
Rytterne opplever at hestene påvirkes negativt av stress, og at de blir anspent og presterer dårligere. De færreste rytterne hadde mye erfaring med begrepet ’stresshåndtering’ fra før, men mange benyttet seg av stresshåndteringsteknikker enten bevisst eller ubevisst. Stresshåndteringsteknikkene som gikk igjen var visualisering, pusteteknikker og refokusering, og det var enighet om at stresshåndtering er prestasjonsfremmende for utøveren. Noen opplevde at stresset kunne passere et optimalt spenningsnivå, der stresset tok overhånd slik at det reduserte prestasjonen.
Lagkonkurranser og mesterskap stresser rytterne mer enn vanlige stevner, og mesterskap trekkes frem som en større prøvelse enn en Grand Prix-klasse og andre store klasser fordi du skal klare å prestere godt over flere dager. Lagkonkurransene preges av et personlig press om å ville gjøre det bra på vegne av laget, og noen ryttere påvirkes mer av dette enn andre. Rytternes opparbeidete erfaring gjennom årene i sporten har stor innvirkning på rytternes prestasjon og stressnivå. Denne erfaringen spiller også en avgjørende rolle rundt rytternes selvtillit og mestringstro.
Per i dag opplever rytterne at de har et begrenset tilbud på mental trening gjennom forbundet og landslaget. Rytterne ønsker mer fokus på dette i fremtiden, og etterlyser også mer individuell tilpasning og oppfølging. Det ble også lagt frem forslag til hvordan tilbudet om mental trening kan utvides. Forhåpentligvis vil funnene i denne studien være til nytte for Norges Rytterforbund og landslagsledelsen i sprang, slik at de kan hjelpe rytterne til å forbedre stresshåndteringen og prestasjonen i sprang ytterligere. | nb_NO |
