Skulderbevegelighet før og etter gjennomføring av OSTRC - skadeforebyggende skulderprogram
Abstract
Bakgrunn: I håndball utsettes skulderleddet for stor belastning gjennom repeterte kast, skudd og kroppstaklinger. Studier har vist høy prevalens av skulderskader blant håndballspillere. Redusert bevegelsesutslag i rotasjon i glenohumeralleddet er en av flere risikofaktorer for skulderskade blant kastutøvere. En studie reduserte prevalens av skulderplager blant håndballspillere etter å ha gjennomført «Senter for Idrettsskadeforskning skadeforebyggende skulderprogram».
Formål: Formålet med denne randomiserte kontrollerte studien var å undersøke effekten av en 18 ukers intervensjon med «Senter for idrettsskadeforskning skadeforebyggende skulderprogram» på rotasjonsbevegeligheten i glenohumeralleddet på dominant side hos håndballspillere mellom 16-18 år.
Metode: Femti syv håndballspillere (17,4 ± 0,77 år) som ikke allerede gjennomførte systematisk skadeforebyggende skuldertrening, ble inkludert i studien. «Senter for idrettsskadeforskning skadeforebyggende skulderprogram» ble gjennomført i 18 uker. Deltakerne ble testet for rotasjonsbevegelighet med digitalt goniometer ved baseline, samt etter 6, 12 og 18 uker. Antall minutter deltakerne gjennomførte det skadeforebyggende skulderprogrammet ble ukentlig rapportert ved hjelp av spørreskjema.
Resultater: Ved baseline var det redusert bevegelsesutslag i innadrotasjon (7,9° ± 9,2°) og økt bevegelsesutslag i utadrotasjon (9,0° ± 11,7°) i dominant arm, sammenlignet med ikke dominant arm. Totalrotasjonsbevegelighet er tilnærmet sidelikt ved baseline (1,1° ± 10,2°). Etter gjennomføring av det skadeforebyggende skulderprogrammet var det ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i innadrotasjon-, totalrotasjon- eller utadrotasjonsbevegelighet på dominant side, etter 6, 12 og 18 uker. Det skadeforebyggende programmet ble gjennomført gjennomsnittlig 32 minutter hver uke.
Konklusjon: «Senter for idrettsskadeforskning skadeforebyggende skulderprogram» hadde ingen effekt på rotasjonsbevegelighet i glenohumeralleddet på dominant side hos håndballspillere mellom 16-18 år etter 6, 12 og 18 ukers intervensjonsperiode. Det sees endringer i bevegelsesutslaget på dominant og ikke-dominant side innad i intervensjons- og kontrollgruppen gjennom prosjektperioden. Dette skyldes trolig naturlige tilpasninger til belastningen skuldrene utsettes for gjennom deltakelse i håndballtrening og-kamp.
Description
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2019