Effekten av bevegelsesspesifikk oppvarming i forkant av 800m-test på rulleskimølle
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/171468Utgivelsesdato
2012Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Innledning: Det er få eller ingen arbeider som har studert effekten av å gjennomføre en
oppvarming med spesifikt bevegelsesmønster i forkant av et maksimalt arbeid til
utmattelse. Målet med denne studien var å se om en oppvarming med spesifikt
bevegelsesmønster påvirket prestasjonen på 800m-test på rulleski, sammenliknet med
en generell oppvarming med løping som bevegelsesmønster. Det ble også undersøkt om
det var noen forskjeller i fysiologiske variabler (HF, VO2, [La-]bl) etter en oppvarming
med spesifikt bevegelsesmønster sammenliknet med en generell oppvarming.
Metode: Totalt 10 godt trente (VO2maks løp: 70,7 ± 5,8 ml*min-1*kg-1) mannlige
langrennsløpere og skiskyttere deltok i studien. Forsøkspersonene (FP) gjennomførte
laktatprofil og VO2maks-test i henholdsvis løping og på rulleski (skøyting). Under testdag
3 og 4 hadde oppvarmingen en varighet på 20 minutter, der 5 min ble gjennomført med
en arbeidsbelastning på 55% av VO2maks, og 15 min på 65% av VO2maks. Under
protokoll 1 foregikk oppvarming på rulleski, mens under protokoll 2 foregikk
oppvarmingen med løping som bevegelsesmønster. Hver oppvarmingsprotokoll ble
etterfulgt av en 800m prestasjonstest, der FP selv styrte hastigheten via et lasersystem.
Det var randomisert hvilken protokoll som ble gjennomført først. HF, [La-]bl og VO2 ble
målt på angitte tidspunkt under begge protokollene.
Resultater: Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i tiden brukt på 800m
prestasjonstest etter en oppvarming med spesifikt bevegelsesmønster, sammenliknet
med generell oppvarming. [La-]bl og HF var høyere etter oppvarmingsprotokoll 1,
sammenliknet med protokoll 2. Det ble målt høyere VO2peak under 800m-testene etter
oppvarming på rulleski, enn ved en generell oppvarming.
Konklusjon: En spesifikk oppvarming i forkant av en langrennssprint vil ikke påvirke
prestasjonen i særlig grad, sammenliknet med en generell oppvarming der løping ble
brukt som bevegelsesmønster. Videre støtter resultatene fra dette arbeidet tidligere
antagelser om at fysiologiske parametere, som HF og [La-]bl, er høyere ved
submaksimale belastninger når rulleski blir brukt som bevegelsesmetode, sammenliknet
med det som tradisjonelt har blitt sett ved løping. Ut i fra resultatene fra tidligere og det
foreliggende arbeidet er det rimelig å kunne tenke at en kombinasjon av oppvarming
med spesifikt bevegelsesmønster og spesifikk arbeidsintensitet ville kunne føre til en
forbedring i prestasjon med tanke på sprint i langrenn.
Beskrivelse
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2012