Korrelater for fysisk aktivitet blant voksne med ulik utdanningsbakgrunn: en delstudie av prosjektet "Kartlegging aktivitet Norge (Kan1)"

Abstract

Bakgrunn: Sosial ulikhet med hensyn på hvem som er fysisk aktive anses som en viktig medvirkende årsaksforklaring til de sosiale helseforskjellene i Norge. Å øke kunnskapen om korrelaters betydning for fysisk aktivitet i ulike utdanningsgrupper er avgjørende for å kunne utforme gode intervensjoner skreddersydd disse gruppene. Få studier gjennomført på utdannings moderasjonseffekt på korrelater for fysisk aktivitet, ingen med objektivt målt aktivitetsnivå. Lite eller ingenting er gjort på dette feltet i Norge. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å kartlegge hvor stor del av den voksne, norske befolkningen i ulike utdanningsgrupper som tilfredsstilte anbefalingene om min. 30 minutter moderat intensiv aktivitet daglig, samt å undersøke variasjoner i betydningen av ulike korrelater med hensyn på å nå disse anbefalingene. Metode: Kan1 var en nasjonal kartleggingsundersøkelse på fysisk aktivitet og fysisk form i et landsrepresentativt utvalg av voksne og eldre i Norge. Totalt deltok 3464 personer mellom 20 og 85 år, dette tilsvarte en deltakerandel på 32 %. Fysisk aktivitet ble objektivt registrert ved hjelp av ActiGraph akselerometer, og deltakerne ble klassifisert til å tilfredsstille/ikke tilfredsstille de norske anbefalingene for fysisk aktivitet. Utdanningsnivå og korrelater for fysisk aktivitet ble kartlagt ved hjelp av spørreskjema. Resultater: Samlet tilfredsstilte 20 % av deltakerne anbefalingene for fysisk aktivitet. Det var signifikant sammenheng mellom utdanning og det å tilfredsstille anbefalingene. I gruppen med grunnskole tilfredsstilte 16 % anbefalingene, mens i gruppen med fire år eller mer høyere utdanning var denne andelen 25 %. Samtlige av de utvalgte korrelatene hadde positiv sammenheng med å tilfredsstille anbefalingene for fysisk aktivitet, og settet sin helhet var egnet til å predikere fysisk aktivitet i totalutvalget. De personlige korrelatene opplevd kontroll og identitet hadde størst betydning med hensyn på å tilfredsstille anbefalingene for fysisk aktivitet på tvers av utdanningsgruppene. Konklusjon: En lav andel av deltakerne tilfredsstilte de gjeldende anbefalingene for fysisk aktivitet, og jo lavere utdanning en hadde jo lavere var sannsynligheten for å nå disse anbefalingene. Betydningen av korrelater for fysisk aktivitet varierte også ved utdanningsnivå. Det er behov for ytterligere forskning for å kunne iverksette gode tiltak som er skreddersydd ulike utdanningsgrupper.