"Jeg vil bli verdensmester! - hva gjør jeg da?": en retrospektiv studie av utøverekspertise blant tidligere og nåværende elitelangrennsløpere i lys av deliberate practice.

Abstract

Denne studien omhandler faktorer i treningsprosessen som fremmer eller hemmer utvikling mot et internasjonalt toppnivå i langrenn. Sagt på en annen måte: Hvordan har de beste blant de beste opparbeidet sin utøverekspertise i langrenn? Målet med undersøkelsen er å finne ut hva som har vært de sentrale, innholdsmessige faktorene som har gjort at noen langrennsløpere blir av de beste i verden. Det er benyttet kvantitative og kvalitative retrospektive metoder. Den kvantitative delen baserer seg på resultater fra hovedlandsrenn for landslagløpere over en tiårsperiode. Den kvalitative delen av studien er den mest omfattende. Den baserer seg på intervjudata av seks tidligere og nåværende verdensenere i langrenn, samt en referansegruppe bestående av to løpere som var blant de beste i landet i aldersbestemte klasser, men som aldri opparbeidet utøverekspertise på en internasjonalt nivå. Teorien som ligger til grunn for studien er innenfor et læringspsykologisk paradigme med utgangspunkt i ”Deliberate Practice” og ekspertiseutvikling (Ericsson, 1993, 2003, 2009) og Bloom: ”Developing Talent in Young People” (1985), samt den rikholdige vitenskapelige litteraturen som har fulgt i kjølvannet av disse. Det blir satt særlig fokus på tre rammefaktorer i utøvernes utvikling: Motivasjonsbaserte rammefaktorer (motivational constraints), innsatsbaserte rammefaktorer (effort constraints) og ressursbaserte rammefaktorer (resource constraints). Relativt gode ungdomsprestasjoner ser ut til å være positivt med tanke på å bli landslagsløper som senior, særlig for jentene, men slett ikke nødvendig. Det er født signifikant færre landslagsløpere i siste kvartal av året enn i de tre første. Undersøkelsens funn tyder på at Deliberate Practice modellen er relevant for å finne svar på hvorfor noen blir best i langrenn. Ressursbaserte rammefaktorer ser ut til å være en forutsetning for å opprettholde den nødvendige motivasjonen og innsatsen over år som kreves for å bli best, særlig i motgangsperioder. De beste ser også ut til å være mest analytisk i sin treningspraksis og flinkest til å søke hjelp for å komme det siste stykket fra god til best. Løperne i det kvalitative utvalget har brukt 8-12 år med ”Deliberate Practice” for å bli verdensenere i langrenn, og har spesialisert seg i langrenn mellom 16 og 19 år. I sum antyder funnene i studien at det er fokusert utviklingsbasert trening over år som fører til topprestasjoner i langrenn. Tidlig spesialisering og prestasjonsfokus kan frata de som er seint utviklet eller født seint på året utviklingsmuligheter fram mot senioralder. Nøkkelord: Ekspertise, deliberate practice, langrenn, utøver, elite, kvalitative og kvantitative metoder