Hva kjennetegner forholdet mellom topp- og breddelogikker i aktivitetsgrupper på idrettslagsnivå? og hva betinger dette forholdet?

Abstract

Problemstillingen for denne oppgaven er: Hva kjennetegner forholdet mellom topp- og breddelogikker i aktivitetsgrupper på idrettslagsnivå? Og hva betinger dette forholdet? Målet med studien har vært å se nærmere på forholdet mellom topp og bredde, og hva som betinger forholdet i et idrettslag. Til å avdekke hvilke kjennetegn og betingelser som eksisterer i forholdet mellom topp og bredde har jeg valgt å benytte meg av et perspektiv om institusjonelle logikker. Forholdet mellom topp og bredde kan forstås som to ulike interessemeninger som medlemmer av idrettslag identifiserer seg med. Hvordan de ulike interessemeningene kommer til syne, etablerers, opprettholdes, endres og håndteres som to ulike interesser kommer til syne gjennom et perspektiv på institusjonelle logikker. Et forhold mellom to logikker kan ses som sameksisterende eller konkurrerende i en gruppe eller organisasjon. Logikkene har motsettende normer og forståelser av beslutninger knyttet til aktivitets-, ressurs- og rekrutteringsspørsmål. De ulike normene og forståelsene er med på å skape et spenningsforhold mellom logikkene som preges av logikkenes søken etter makt for å få gjennomslag for sine normer og forståelser. For å finne kjennetegnene ved forholdet mellom de to logikkene i ulike aktivitetsgrupper er det gjennomført en kvalitativ casestudie av Kjelsås IL og aktivitetsgruppene Kjelsås basket, Kjelsås langrenn og Kjelsås fotball. Intervju har vært en primærmetode i datainnsamlingen, mens dokumentanalyse har supplert informasjon fra intervjuene i analyse av de empiriske funnene av kjennetegn og betingelser. Resultatene i denne studien viser at det er ulik forståelse av topp- og bredde i ulike aktivitetsgrupper. Logikkene er dannet og institusjonalisert ulikt gjennom aktivitetsgruppenes ulike tradisjon og historie. Studien viser en likhet mellom aktivitetsgruppenes betingelser av forholdet topp og bredde internt i aktivitetsgruppene, der status og posisjon gir makt. Logikken som dominerer i aktivitetsgruppa styrer forholdet mellom topp- og bredde. Aktivitetsgruppene i Kjelsås domineres av ulike logikker, som på ulik måte søker legitmitet for sine normer og forståelser i aktivitetsgruppenes interne og eksterne omgivelser.