Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBøe, Margrethe
dc.date.accessioned2011-11-14T08:04:45Z
dc.date.available2011-11-14T08:04:45Z
dc.date.issued2011
dc.identifierSeksjon for kultur og samfunn / Department of Cultural and Social Studies
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/171643
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2011no_NO
dc.description.abstractI Noreg er den frivillige organiseringa av idrett organisert i tråd med den politiske organiseringa med det nasjonale, regionale og lokale nivå. Når organisasjonar vert tillagt større betydning, aukar behovet for kunnskap om kva dei er og kva ein kan forventa av dei. Frivillige organisasjonar vert stadig oftare trukke fram som løysingar og utfordringar i samfunnet for å skape idrett for alle. Dette er ein påverknadsfaktor i forhold til organisasjonanes ressursar og legitimitetsgrunnlag. For å skaffe kunnskapen om dei ulike organisasjonssamfunna treng ein informasjon og kunnskap frå deltakarane og deira kapasitet. Denne oppgåva omhandlar dei ulike føresetnadane som ligg til grunn for den lokale idretten. Oppgåva tek føre seg statleg politikkimplementering og styringsverktøy og korleis dette har endra og påverke den lokale idretten sitt virke og organisering. Fokuset i den fylgande problemstillinga er oppfylgt med to delproblemstillingar, rette mot betydinga og utviklinga innanfor lokalidretten si offentleg styring, virke og forvaltning i Noreg. Det teoretiske utgangspunktet er institusjonell – og organisasjonsteori. Dei nasjonale trendane eksemplifiserar skiljet mellom likedanning eller ulikskap av ulike organisasjonsstrukturar og kva påverknad og utfordringar dette kan føre med seg. Analysen har blitt illustrert gjennom eit komparativt case -studie, med Sogndal og Nordre Aker som representantar for bygde - og byidretten. Empiridelen er basert på elleve djupneintervju og noko dokument i form av organisasjonskart og kommunedelplanar. Etter at kommunane fekk friare rom til å lette på det organisatoriske, indikerar dei empiriske funna på at idretten har endra seg begge stader. Fleire av idrettslaga har gått i retninga av å endre seg til meir profesjonaliserte organisasjonar og endra sitt organisatoriske virke. Statleg myndigheit har indirekte påverknad på idrettslaga for å realisere sine mål. Likevel er born og unge det område som har høgast prioritet i den lokale by - og bygdeidretten. Spelemidlane er den største bidragsytaren og avgjerande for realisering av anlegg og for å legge til rette aktivitet. Dette inneber at staten har medverknad i forhold til å skape idrett for born og unge. Samtidig indikerar det på at organisatoriske forhold har ein påverknad for by – idretten, der idretten som forvaltningsorgan står svakare enn politisk. Oppgåva har avgrensa generaliseringspotensiale for den generelle lokale idretten i Noreg, men kan på bakgrunn av funna i oppgåva, illustrere den lokale idretten i by og bygd.no_NO
dc.language.isonnono_NO
dc.subjectmasteroppgaverno_NO
dc.subjectidrettno_NO
dc.subjectfysisk aktivitetno_NO
dc.subjectpolitikkno_NO
dc.subjectkommunerno_NO
dc.subjectbyerno_NO
dc.subjectbygderno_NO
dc.titleUlike føresetnadar for lokal organisering og tilrettelegging av idrett og fysisk aktivitet: eit komparativt studie av lokalidretten i Noregno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel