Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDynna, Torstein Michael
dc.date.accessioned2011-09-27T07:29:06Z
dc.date.available2011-09-27T07:29:06Z
dc.date.issued2011
dc.identifierSeksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department of Physical Education
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/171645
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2011en_US
dc.description.abstractI denne studien har jeg undersøkt lokal markedsføring av idrettsfag. I dette er det lagt særlig vekt på hvilke styringsdiskurser som reflekteres i måten skolen profilerer utdanningsprogrammet idrettsfag til omverden. Jeg har undersøkt hvilke utdanningskvaliteter som vektlegges i markedsføringen, og diskutert spesielt hvorvidt en ”breddeidrettsdiskurs” eller ”toppidrettsdiskurs” gjenspeiles ved skolene. Masteroppgaven er en casestudie. Det er generert data gjennom elleve dybdeintervjuer i et utvalgt fylke. Utdanningsdirektøren, fem rektorer og fem avdelingsledere ved skolene som tilbyr idrettsfag er intervjuet. I tillegg er relevant forskningslitteratur, utdanningspolitiske dokumenter, rundskriv, andre offentlige dokumenter, rapporter og avisartikler benyttet som kilder for analyse og drøfting. I profileringsarbeidet legger skolene gjennomgående vekt på friluftsliv, aktivitet, toppidrett og at en får generell studiekompetanse. Flere skoler besøker ungdomsskoler i nærmiljøet, men gjennomgående mener mine informanter hospiteringsdager er den viktigste profileringsarenaen. I denne studien har jeg lagt vekt på utdanningskvalitetene grunnleggende ferdigheter, læringsstrategi, helse og videreføring av idrettsfag som kompetanseplattform. Gjennomgående i studiet er skolene oppmerksomme på de grunnleggende ferdighetene som har sentral plass i Kunnskapsløftet. Det synes imidlertid slik at kun en av skolene aktivt forsøker å implementere dem i den daglige undervisningen. Arbeid med læringsstrategier, som er viktig for at elevene lærer seg å erverve ny kunnskap og ta ansvar for egen læring, synes i liten grad ved skolene. Helse er et overordnet fokus på alle de utvalgte skolene, men det reflekteres også i liten grad når idrettsfag omtales. I tråd med hva Utdanningsdirektoratet forventer, ser det ut til at skolene legger til rette for blant annet en allsidig idrettsutdanning, struktur som sikrer fleksibilitet ut fra personlige mål og ønsker og et tilbud til talentfulle idrettsutøvere. Alle de fem skolene som er med i studien tilbyr de valgfrie programfagene topp- og breddeidrett. Selv om flere av mine informanter ikke omtaler elevene som toppidrettutøvere, opplever skolene toppidrettsfaget tiltrekker seg mange elever. Faget breddeidrett synes for skolene å skulle være et tilbud til elever som ønsker å være mer i aktivitet og ”ha et avbrekk” i skolehverdagen. Studien viser at skolene ofte anbefaler elever som satser innen sin idrett et studiespesialiserende utdanningsløp med toppidrett som valgfritt programfag, framfor idrettsfag. I mine analyser synes flere styringsdiskurser å være sentrale ved de ulike skolene. Jeg har i analysene sett nærmere på seks ulike styringsdiskurser: Byråkratisering gjenkjennes som styring gjennom regler og direkte anvisninger fra et overordnet skoleeier- og/eller statlig nivå. I min analyse og drøfting kommer det fram at skoleeier ikke detaljstyrer læreplanmål, men at skolene, og spesielt faglærerne, relaterer styring direkte til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. I profesjonsstyring er personer med faglig dokumentert kyndighet gitt rett til styring. I min analyse kommer det fram at skolene ser spesielt på avdelingslederne som ”krumtapper”, og at faglærerne delegeres mye ansvar innenfor rammene av Kunnskapsløftets kompetansemål. Den tredje diskursen kalles brukerstyring. Brukerne er i denne sammenheng elever og foreldre. I New public management er individualisme og valgfrihet to hovedelementer. I mine resultater kommer det fram at elevene og foreldrene har stor innflytelse ved noen skoler, men mindre innvirkning på andre. Med økt konkurranse mellom offentlige skoler og offentlige og private skoler synes min analyse å vise at elevene får større makt og valgfrihet. Initiativ og tiltak blir regulert og styrt av markedskreftene ved alle skolene. Markedsstyringen gjenspeiles i skolenes ønske om å være et ”serviceorgan” og ”kompetansearena” for lokale klubber og idrettsbevegelsen i de ulike regionene. Som følge av ressurstildelingsmodellen, der pengene følger brukerne, ønsker skolene å tilby muligheter som tiltrekker seg flest mulig elever. I utdanningssektoren er et målstyringsprinsipp særlig vektlagt. Ved skolene ligger målstyring som et bakteppe både gjennom statlig styring og desentralisering av oppgaver og ansvar. På lokalt plan har skolene fått mer frihet, men dette krever til gjengjeld økt innsats, effektivisering og kvalitet. For at dette skal fungere arbeider skolene med et godt vurderingsverktøy. Den sjette diskursen kalles kultur- og institusjonsdiskursen. Ved mine utvalgte skoler kommer det tydelig fram at skolekultur, historie og tradisjon spiller inn på hvilke studietilbud og utdanningskvaliteter de ulike skolene vektlegger.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectmasteroppgaveren_US
dc.subjectidrettsfagen_US
dc.subjectidrettslinjeren_US
dc.subjectvideregående skoleen_US
dc.subjectpolitikken_US
dc.subjectstyringen_US
dc.subjectmarkedsføringen_US
dc.subjectutdanningen_US
dc.subjectkunnskapsløfteten_US
dc.titleIdrettsfag mellom politisk styring og marked: en studie av styringsdiskurser i utviklingen av utdanningsprogrammet idrettsfag i et av landets fylker skoleåret 2010-2011en_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel