"Hvorfor skal jeg reise så langt bare for å få tre?": kvalitativ analyse av minoritetsungdoms livserfaringer i møte med friluftsliv på idrettsfag

Abstract

Denne studien retter søkelys mot minoritetsungdoms forhold til friluftsliv. Målet er å få en bedre forståelse for minoritetsungdoms forhold til friluftsliv i oppveksten og erfaringer med friluftsliv i skolen. De teoretiske perspektiver som er anvendt i denne oppgaven vil sette lys på friluftslivets posisjon i norsk kultur, samt ulike perspektiver på oppvekst. Dette er i hovedsak belyst ut i fra Anthony Giddens, Berger og Luckmann og Pierre Bourdieu. Ved å anvende begreper fra den franske sosiologen Pierre Bourdieu, ønsket jeg å se hvordan ungdommenes hverdaglige praksis er med på produsere ulik kulturell kapital, og hvordan skolen er med på å reprodusere denne kapitalen. Det er anvendt kvalitativ metode for å belyse minoritetsungdoms forhold til friluftsliv. Det ble først gjennomført et fokusgruppeintervju, og deretter dybdeintervju med hver informant. Resultatene viser at friluftsliv ikke er en del av informantenes habitus i hovedsak fordi de har lite erfaring med friluftsliv i oppveksten. Når minoritetsungdommene entrer friluftsliv blir ikke deres kapital oppfattet som verdifull av de andre deltakerne på feltet. I tillegg viser resultatene at familien er viktig når det gjelder dannelsen av minoritetsungdommenes identitet når det kommer til friluftsliv. Selv om ungdommene mener at friluftslivets egenverdi skal ligge til grunn for all aktivitet, tenderer det mer til at egenverdien går over til mer instrumentelle sider av faget. Når minoritetsungdommene møter friluftsliv på idrettsfag forbinder de dette møtet med karakterjag. Dermed mister friluftslivet sitt fokus på naturopplevelsen og det sosiale aspektet. Studien belyser hvordan dette har påvirket ungdommenes møte med friluftsliv som en del av norsk kultur, og hvilke oppfatninger de har omkring dette. Resultater viser her at informantene sammenligner seg med noen de kaller «de andre», elever de mener er født og oppvokst med friluftsliv. Med tanke på opptjening av kulturell kapital opplevde informantene en begrenset ”verdi- utvikling”. Det vil si at ungdommene ikke så hensikten og verdien med å ha friluftsliv i skolen, og at de ikke helt forstod hvorfor det var viktig å få karakter. Nøkkelord: Friluftsliv – Minoritetsungdom – Idrettsfag – Sosialisering – Kultur - Habitus – Felt – Kapital