På leir med Barnas Turlag: om å være barn på en familieleir i regi av Barnas Turlag

Abstract

Denne masteroppgaven i idrettsvitenskap er en kvalitativ studie som har som siktemål å fange inn tar barnas perspektiv, erfaringer og opplevelser under deltakelse på en friluftslivsbasert familieleir organisert av Den Norske Turistforening (DNT). Dagens samfunn beveger seg i en retning der oppdragelse og sosialisering generelt og spesielt i fritidsaktiviteter stadig blir ”satt bort til” eller utført av andre enn familie og nabolag. Denne trenden ser vi også i friluftslivet hvor vi kan registrere en endring fra en tradisjonell ”besteforeldrepedagogikk” til en i mange tilfeller organisert formidlingspedagogisk kursvirksomhet. Opprettelsen av Den Norske Turistforenings barnesatsing, Barnas Turlag og deres familieleire, kan sees på som et resultat av dette. Ved å ta Ingold (2000) sitt dwellingperspektiv, Gurholts (2010) “eventyrlige” dannelsesteoretiske tilnærming og Gibsons (1979) teori om affordances, beskrives og fortolkes barnas måter å ta leiren, dens omgivelser og “aktivitetstilbud” i bruk. Mot denne bakgrunn er følgende problemstillinger belyst: Hva retter barn oppmerksomheten sin mot på en familieleir slik den organiseres og praktiseres av Den Norske Turistforening? Og Hvilke arenaer tar barna i bruk, og hvilke typer erfaringer er barna åpne for på en slik familieleir? Prosjektet er gjennomført som feltarbeid med deltakende observasjon og ustrukturerte feltsamtaler, photo-elicitation, auto-photography og informantgenererte barnetegninger under en familieleir arrangert av DNT sommeren 2010. På familieleiren var det totalt 108 deltakere, 60 barn og 48 voksne. Av disse samtykket totalt 47 barn til å delta i studien, av disse igjen var 7 gutter nøkkelinformanter. Deltakerne kom fra nesten hele Norge og hadde ulik friluftslivsbakgrunn, men de fleste kan kategoriseres som erfarne utøvere. Studien viser at barna finner det (mest) engasjerende og spennende å dra på selvstendige eventyr- og oppdagelsesferder, selv om de har et tilbud om å delta på voksenstyrte aktiviteter. Leken som foregår i løpet leiren, både i naturen, med dyr og mellom barna kan sees på som en form for dwelling; en “fomling og famling” som skaper erfaringer og opplevelser som har (selv)dannende kraft. Det ser også ut til at de erfaringene barna gjør seg er mest meningsfulle, varierte og rike der de handler, utforsker og oppdager leiren (og verden) på egenhånd. Et viktig pedagogisk prinsipp som kan utledes er derfor at voksenstyrte aktiviteter bør tilrettelegges slik at de gir barna tid og rom muligheten til dwelling og å legge ut på egne eventyrferder. Barna ability ser ut til å trekke barna mot affordances som kan bidra til å skape hendelser med et spennende eller overraskende ufall. Igjennom selvstyrte eventyrferder og lek i leirområdet, gjør barna seg kjent med det. De bor seg inn i landskapet rundt leiren på en måte som inkorporerer dem i området og gjør dem til beboere i landskapet, og i tråd med Ingolds (2000) perspektiv på dwelling.