dc.description.abstract | Denne oppgaven er en kvalitativ undersøkelse omkring friluftsliv som valgfag, med
elevene og deres erfarte læreplan i hovedfokus. Problemstillingen hva utrykker elevene
at de lærer i friluftsliv valgfag på en videregående skole? danner utgangspunkt for en
studie der hensikten er å skape en bredere innsikt og forståelse av hvilke
læringsituasjoner som elevene ser på som verdifulle. Den teoretiske verktøykasse har
belyst læring som et sosiokulturelt fenomen som elevene konstruerer i møte med
undervisningen, en sosial praksis/arena, og dens omgivelser. Pierre Bourdieus
perspektiv blir brukt som inspirasjon for å utforske hvilken rolle og betydning elevenes
biografi, medelever og lærere spiller i forhold til den enkelte elevs læring. Oppgavens
teoretiske grunnlag blir til slutt sammenfattet gjennom det tredimensjonale
læringsbegrepet, der sosiokulturell læringsteori og Pierre Bourdieus perspektiver møtes
for å utforske elevenes læring i friluftsliv.
Det empiriske materiale fremkommer gjennom elevstiler, feltobservasjoner, intervjuer
og elevrapporter knyttet til elever som har friluftsliv som valgfritt programfag på en
videregående skole i Østlandsområdet. Elevene har alle erfaringer med friluftsliv fra
skolen, og de aller fleste også fra sin egen fritid, når de møter friluftsliv som valgfag.
Studien viser at elevenes selvopplevde læring er preget mer av reproduksjon og
utdypning enn av utvikling og utfordring. Betydningen av elevenes biografi kan derfor
helle mot en tolkning av at elevene møter et innhold som allerede er kjent, og opplever
derfor en bekreftelse av egen habitus. Datamateriale viser også at undervisningen ved
skolen i stor grad er rettet mot innlæring av praktiske ferdigheter og sosial samhandling
mellom elevene. Medelevenes betydning og rolle framstår dermed som viktig. Gode
sosial relasjoner og bånd i et symmetrisk læringsfelleskap mellom elevene er det
sentrale, mens forholdet til naturen mer framstår som en selvfølgelig, utematisert
ramme. Lærerens rolle framstår som en balanse mellom det å gi elevene rom og frihet til
sosial samhandling, og å tilrettelegge for refleksivitet og den samfunnskunnskap som
også er innbakt i læreplan for friluftsliv som pedagogisk læringsarena i videregående
skole. I denne aktuelle konteksten, synes sistnevnte perspektiv å være ureflektert og
ikke-tematisert. Utfordringene synes derfor å være at læreren må utvikle en bedre
balanse mellom elevenes frihet og selvstyrt læring, og utfordringer som fører til at
friluftslivets iboende pedagogikk kombinerer læring av kroppslige ferdigheter og
kunnskap om friluftslivet og naturens sosiokulturelle betydning og
meningsdimensjoner. På denne måten kan friluftsliv bli mer enn uforpliktende gøy, men
stimulerende faglige utfordringer og moro/glede/ tilfredsstillelse. En slik balansegang
kan munne ut i betydningen av den reflekterende praktiker og en “riktig” balansegang
kan gjøre det lettere å legitimere for bruken av friluftsliv som pedagogisk arena i skolen.
Stikkord: Friluftsliv valgfag, elevenes erfarte læreplan, sosiokulturell læring, habitus | no_NO |