Emosjonell intelligens: en indikator for topprestasjoner i norsk fotball?

Abstract

Målet med dette studiet var å undersøke forholdet mellom emosjonell intelligens og ekspertise i fotball. Med bakgrunn i eksisterende teori og empiri ble det derfor utledet seks underordnede problemstillinger, der emosjonell intelligens ble vurdert i forhold til angst, liganivå, landslagsspill, antall ligakamper, alder og fødselsmåned. Deltakerne i studiet bestod av 40 norske, mannlige fotballspillere fra to klubber i den norske Tippeligaen i alderen 16 til 38 år (M=21,45, SD=5,14). Informasjon om deltakernes alder, fødselsmåned og erfaring ble samlet inn gjennom et spillerskjema, mens deltakernes emosjonelle intelligens og angst i forbindelse med kamp ble målt gjennom TEIQue v. 1.50 og SAS-2. I forhold til det analytiske ble sammenhenger målt med Pearson’s r, og forskjeller med ANOVA og t-test for uavhengige grupper. Resultatene viser at emosjonell intelligens har en tydelig negativ sammenheng til angst, der høyere grad av emosjonell intelligens ser ut til å innebære mindre angst i forbindelse med kamp. Videre ser det ut til at spillere med erfaring fra tippeliganivå eller høyere, samt spillere med erfaring fra landslagsspill, scorer noe høyere på emosjonell intelligens enn de andre spillerne. Videre viser resultatene ingen sammenheng mellom emosjonell intelligens og alder eller fødselsmåned, men for gruppen med erfaring på tippeliganivå eller høyere ser det ut som høy emosjonell intelligens bidrar til flere spilte ligakamper. På bakgrunn av resultatene ser det ut som det eksisterer et vist forhold mellom emosjonell intelligens og ekspertise i fotball. Men, på grunn av svak intern-konsistens reliabilitet og få funn på signifikansnivå, blir det derfor vanskelig å si om dette forholdet kan tolkes som spesielt troverdig. Nøkkelord: emosjonell intelligens, ekspertise, talentidentifisering, fotball.