Treningsiver og motivasjonelt klima som prediktor for treningsiver: en analyse av to kull kadetter fra tre krigsskoler i Norge

Abstract

God fysisk form hos den norske offiseren har vært og vil alltid være essensiell for virke som offiser i det norske Forsvaret. Grunnleggende offisersutdanning gjennomføres som en 3-årig militær bachelor-utdanning ved, eller gjennom en av de tre krigsskolene i Norge; Hærens- , Sjøforsvarets- eller Luftforsvarets krigsskole. Problemstillingene i denne studien ble valgt basert på et ønske om at undersøkelsen skulle være relevant, interessant og ha betydning for den daglige oppfølgingen av kadettene på krigsskolene. Treningsiveren sier noe om individers forhold til fysisk trening og er en viktig faktor for å holde seg i god fysisk form. Målet med denne studien var å undersøke om det er forskjell i treningsiveren avhengig av hvilken krigsskole kadettene går på, og hvorvidt kadettenes treningsiver påvirkes og eventuelt endres av deres opplevelse av det motivasjonelle klimaet i timene med fysisk fostring under krigsskoleutdanningen. Denne studien bygger på en analyse av to kull kadetter på de tre krigsskolene i perioden 2007 til 2011. De to kullene startet sin utdanning henholdsvis høsten 2007 og 2008. Til sammen er det 295 kadetter fordelt mellom Krigsskolen (119), Sjøkrigsskolen (105) og Luftkrigsskolen (71). Kadettenes alder varierer fra 19 til 37 år, med gjennomsnitt 23,17 år (SD = 2.92). Alle kadettene har svart på selvrapporteringsskjema fire ganger i løpet av sin 3-årige militære bachelor utdanning, i henhold til det som kalles et prospektivt longitudinelt tidsdesign. Resultatene viser at treningsiver ikke er signifikant forskjellig mellom krigsskolene på tre av de fire testtidspunktene, men det ble avdekket en signifikant forskjell mellom Krigsskolen og Luftkrigsskolen på test 3. Med bakgrunn i hovedmønsteret av resultatene er likevel konklusjonen at det ikke er forskjell i kadettenes treningsiver avhengig av om de går på Krigsskolen, Sjøkrigsskolen eller Luftkrigsskolen. Kadettenes treningsiver er relativt høy og stabil under krigsskoleutdanningen. Resultatene viser videre at kadettenes opplevelse av det motivasjonelle klimaet i timene med fysisk fostring er en signifikant forklaringsvariabel for deres treningsiver på de tre tidspunktene dette ble målt (test 2, 3 og 4). Opplevelse av et oppgaveorientert motivasjonelt klima i timene med fysisk fostring predikerer treningsiveren positivt, mens opplevelse av et resultatorientert motivasjonelt klima predikerer treningsiveren negativt. Kadettenes målorientering i timene med fysisk fostring var i utgangspunktet ikke med i studien, men ble etter hvert tatt inn som kontrollvariabel og viste seg å være en sterkere prediksjonsvariabel for treningsiveren enn opplevelsen av det motivasjonelle klima i timene med fysisk fostring. Funnene viser til slutt at kadettenes opplevelse av det motivasjonelle klima i timene med fysisk fostring ikke har signifikant betydning for endringer i kadettenes treningsiver under utdanningen. Konklusjonen er at kadettenes treningsiver ikke endres på bakgrunn av deres opplevelse av det motivasjonelle klimaet i timene med fysisk fostring under krigsskoleutdanningen. Samlet gir funnene i studien viktig informasjon til idrettsavdelingene ved de tre krigsskolene, som igjen kan bidra til å utvikle bedre krigsskolestudier og derigjennom bedre kvalifiserte kadetter og offiserer.