Betinget selvfølelse hos unge toppidrettsutøvere og elever på videregående skole: en kombinasjon av kvantitativ tverrsnittsundersøkelse og kvalitative intervju.

Abstract

Bakgrunn: Betinget selvfølelse er blitt assosiert med en rekke uheldige psykologiske konsekvenser for en person. Å betinge selvfølelsen sin betyr at man er avhengig av andres anerkjennelse, samt å oppnå visse krav eller standarder for å føle seg verdifull. Hensikten med denne oppgaven var todelt; studie 1 var en kvantitativ kartlegging av betinget selvfølelse blant elever som gikk på videregående skole. Denne kartleggingen innebar også en sammenligning mellom elever som gikk ved toppidrettsgymnas (NTG-skoler) og elever som gikk studiespesialiserende linje (kontrollskoler), samt mellom gutter og jenter. Studie 2 var et innblikk i fire elevers syn på sin egen selvfølelse og hvordan den påvirket deres hverdag. De fire elevene skulle også fylle ut samme spørreskjema som ble benyttet i studie 1 i forkant av intervjuet, og på denne måten ble studie 2 også en test av spørreskjemaets gyldighet. Metode: I studie 1 ble kvantitativ metode i form av tverrsnittsundersøkelse brukt. Dette var en sekundæranalyse, hvor det ble tatt utgangspunkt i allerede innsamlede data. Analysene av data ble gjort i dataprogrammet SPSS, og det ble kjørt t-tester mellom de ulike gruppene for å sammenligne gjennomsnittsverdier. I studie 2 ble det gjort en kvalitativ undersøkelse, gjennom intervju med fire unge personer; en jente som gikk studiespesialiserende linje(kontrolljente), en gutt som gikk studiespesialiserende linje (kontrollgutt), en toppidrettsjente og en toppidrettsgutt. Disse fire gikk ikke på de samme skolene som elevene i studie 1, og studie 2 må derfor sees separat fra studie 1. Resultat: Kartleggingen fra studie 1 viser at elevene i utvalget betinget den globale selvfølelsen i moderat til sterk grad. Det var ingen forskjell i grad av global betinget selvfølelse mellom elever NTG-elevene og kontrollelevene. Jentene betinget selvfølelsen sin i signifikant større grad enn guttene. Elevene fra kontrollskolene betinget i større grad enn NTG-elevene selvfølelsen sin til sosial aksept. Jentene betinget selvfølelsen sin i signifikant større grad til sosial aksept og utseende enn hva guttene gjorde. De fire elevene som ble intervjuet synes alle at gjennomsnittsverdien på spørreskjemaet stemte overens med deres egen opplevde betingede selvfølelse. Toppidrettsjenta opplevde sin egen selvfølelse som ustabil og i stor grad betinget til idrett, resultater og prestasjoner. Hun mente at dette gjør henne sårbar, men det gjør også at hun er villig til å legge ned en stor innsats innenfor idrett. Toppidrettsgutten hevdet at han har en stabil og moderat betinget selvfølelse. Han var opptatt av prestasjoner innen idrett og skole, men da i forhold til egne forventninger og standarder. Kontrollgutten var den som scoret lavest på betinget selvfølelse. Han sa selv at hans selvfølelse er mest avhengig av å se bra ut, men at han stort sett har en bra selvfølelse. Han snakker mye om det sosiale i intevjuet. Kontrolljenta var den som scoret høyest på betinget selvfølelse i følge skjemaet. Hun hevdet selv at det er det sosiale som hun er mest avhengig av, og at de hun er usikker på var de som påvirket henne mest. Konklusjon: Betinget selvfølelse kan ha mange negative konsekvenser for en person. Forskjellen mellom de som går på toppidrettsgymnas, og de som går vanlig studiespesialiserende linjer i grad av betinget selvfølelse var ikke signifikant. Det kan dermed virke som om idretten ikke er en risikofaktor for å utvikle en betinget selvfølelse dersom forholdene legges til rette for det. Kontrollelevene betinget selvfølelsen sin i større grad til sosial aksept enn de som gikk toppidrettslinjer. Jenter betinger selvfølelsen sin i større grad enn gutter, og da spesielt til sosial aksept. Intervjuene med fire unge personer viste at en betinget selvfølelse kan ha innvirkning på deres hverdag.