Inkludering i det samfunnsskapte kroppsøvingsfaget: en kvalitativ studie om læreres erfaringer til å inkludering alle elever i undervisningen

Abstract

Oppgavens tema er inkludering og tilpasset undervisning i kroppsøvingsfaget. Temaet blir belyst gjennom hvordan 6 kroppsøvingslærere opplever formålet med kroppsøvingsfaget og hvordan de omtaler sin undervisning i faget. Konteksten er kroppsøvingsfagets hensikt om at alle elever i enhetsskolen skal delta i faget. En kvalitativ undersøkelse med et semi-strukturert intervju er valgt som metode. Det kommer frem at det som står i Lærerplanen Kunnskapsløftet (2006) for kroppsøving, i formålet med faget, kommer lite frem i den praktiske undervisningen. Lærerne har overveiende sitt fokus på idrett, og en god ferdighet i kroppsøvingsfaget blir forstått som synonymt med god ferdighet i idrett. Elever som ikke anses å inneha idrettslige ferdigheter får av og til et tilbud om ”en tilpasset opplæring”. Den ”tilpassede opplæring” skjer som regel utenom klassefelleskapet. Dette blir særlig fremtredende der ”nivået” i idretten blir lagt til grunn for aktiviteten. Det vil si at idrettens ordinære kontekst, og ferdigheter i forhold til den ordinære konteksten er styrende for deltakelsen. Hensynet til aktiviteten som viktig i seg selv kommer i første rekke i lærerens forståelse. Den enkelte elev må tilpasse seg aktiviteten eller gjøre noe annet, som å gå til fysioterapeut eller trene alene. Funnene viser at det inkluderende felleskapet lider under at noen elever blir sett på som ikke ”flinke nok” til å delta i den ordinære undervisningen. Inndeling av elever etter ”gode” og ”dårlige” ferdigheter står i sentrum. Det å oppleve mestring og kunne utvikle kroppslig forståelse blir tilsidesatt når aktivitetens høye ferdighetskrav skal nås, samt når det er testing eller ferdighetsprøver som skal gjennomføres.