Forekomsten av ryggsmerter (LBP) blant tidligere langrennsløpere, roere, orienteringsløpere og ikke-idrettsaktive kontrollpersoner: 10 års oppfølgingsstudie

Abstract

Virvelsøylen er komplisert oppbygd og det er mange ulike strukturer som kan medføre korsryggsmerter (LBP): bueledd, mellomvirvelskive, ligament/fascie, muskulatur samt iliosacralledd. Livsstilsprevalensen for LBP er høy, sannsynligvis opp mot 80 %. Kun 15 % av de korsryggrelaterte smertene har spesifikk årsak. Spondylolyse/-olistese, isjias, spinal stenose, Mb. Scheuermann og Mb. Bechterew betegnes som spesifikke rygglidelser. Årsaken til uspesifikk LBP antas å være multifaktoriell; der både arbeidsrelaterte faktorer og livsstilsfaktorer er av betydning. Hvorvidt prevalensen av LBP blant idrettsutøvere er høyere sammenlignet med den generelle befolkningen er usikkert. Studiene som er presentert i denne oppgaven og som inkluderte kontrollgruppe, viste høyere forekomst av ryggsmerter blant idrettsutøvere sammenlignet med den generelle befolkningen. Videre har studier vist at det i idretter med repetitive hyperekstensjoner og rotasjoner av virvelsøylen (turn og bryting) er høy forekomst av spondylolyse. Manglende ikke-idrettsaktiv kontrollgruppe i disse studiene medfører imidlertid at vi ikke kan trekke noen klare konklusjoner om hvorvidt spondylolyse er mer utbredt blant idrettsutøvere sammenlignet med den øvrige befolkningen. Hvor utbredt muskelrelatert LBP er i idrett er usikkert. Videre kan det synes som at mellomvirvelskivedegenerasjon forekommer hyppigere hos idrettsutøvere sammenlignet den øvrige befolkningen. Hvorvidt degenerative forandringer av virvelsøylen korrelerer med LBP er derimot usikkert. De fleste av studiene omhandlende prevalensen av LBP blant langrennsløpere og roere er tverrsnittstudier med retrospektiv rapportering av smerte/skade. De fleste av studiene som inkluderte kontrollgruppe indikerte at prevalensen av LBP er høyere blant langrennsløpere og roere sammenlignet med den generelle befolkningen. Tre oppfølgingsstudier viste at tidligere aktive idrettsutøvere ikke har økt risiko for ryggsmerter senere i livet sammenlignet med den generelle befolkningen. Studiene har imidlertid metodiske begrensinger som medfører at resultatene må tolkes med forsiktighet. Vår kunnskap om hvorvidt repetitiv fleksjons- og ekstensjonsbelastning i idrett medfører økt risiko for LBP senere i livet er derfor begrenset.