| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave i idrettsvitenskap, med tilhørighet til seksjon for
kroppsøving og pedagogikk, skrevet ved Norges Idrettshøyskole (NIH). Den er skrevet
som en del av et større prosjekt på seksjonen som går under navnet: Hva skjer i skolen.
Studiens hensikt er å belyse elevers erfaringer med et undervisningsopplegg som
forsøker å gi elevene valgfrihet til selv å velge aktivitet uten at det er definert
valgalternativer for elevene på forhånd. Hensikten er videre at elevenes erfaringer med
et slikt opplegg skal belyse det å velge som fenomen, og muligheter for pedagogisk
verdi i undervisning som har valgfrihet som utgangspunkt.
Oppgaven er forankret filosofisk og teoretisk i et pragmatisk perspektiv utviklet av John
Dewey. Her står erfaring, refleksjon og frihet som sentrale begreper. Deweys forståelse
for disse begrepene er gjennomgående for oppgaven, og legger slik sett føringer for valg
av forskningsmetoder og for det analytiske arbeidet.
Det er anvendt en pragmatisk tilnærming til kvalitativ metode, hvor aksjonsforskning er
valgt som forskningsdesign. Gjennom intervjuer av 6 elever og deres lærer, samt
deltagende observasjon over en 6 ukers periode, er det benyttet en form for triangulert
perspektiv for produksjon av data. I denne perioden var kroppsøvingsundervisningen
endret. Elevene og lærer gjennomførte et alternativt undervisningsopplegg som førsøkte
å gi elevene valgfrihet.
I studien fremhever elevene og deres lærer erfaringer som kan knyttes til fire ulike
temaer; det å velge aktivitet, det å planlegge, hva de har lært, og hvordan de opplevde
og erfarte timene. Det virker å være meget individuelt hva elevene erfarer, og at
erfaringene innenfor hvert temaene gjensidig påvirke erfaringene innenfor de andre. I
studien kommer elevenes erfaringer videre frem ved å belyse noen sentrale aspekter ved
elevenes erfaringer. De mest sentrale virker å være om elevene velger aktivitet ut fra
interesse eller sosiale forhold. Elevenes erfaringsbakgrunn med å velge og planlegge.
Hvor reflekterte de virker å være i sine valg og i planlegging, og om de velger å jobbe
alene eller i gruppe. Elevenes totale erfaringer skiller seg også på om de fremhever at de
liker vanlig undervisning bedre enn det alternative undervisningsopplegget. Her går det
4
frem at fire elever liker best å velge selv, mens to elever foretrekker ordinær
undervisning. De som fremhever at de liker ordinær undervisning best, sier at det har
sammenheng med at de lærere mer da. For den ene eleven går det også fram at han blir
usikker, og egentlig ikke liker å velge selv. De fire andre elevene fremhever at når de
kan velge selv, kan de gjøre det de er interessert i og som de synes er morsomt. De sier
videre at det igjen fører til at de lærer mer og at de trives bedre i timene. På spørsmål
om hva de ville valgt av ordinær undervisning eller mulighet til å velge selv i fremtiden,
svarer disse elevene derfor at; ”jeg vil velge selv.”
Videre viser studien at det å velge virker å være et stort og mangefasettert fenomen som
ikke på noen enkel måte kan oppsummeres. Slik sett åpner muligens studien fenomenet.
Samtidig antar studien at det å velge reflektert og fornuftig, og det å ha valgfrihet er noe
som må læres. Det å like å velge selv er også noe som antas at kan læres.
Studien antyder også at undervisningsopplegg som baserer seg på å gi elever valgfrihet
ikke kan gi dette til elevene, men at elevene antagelig gjennom slike
undervisningsopplegg kan utvikle seg og lære å velge reflektert. Det går også frem at
elevenes interesse som utgangspunkt for aktivitet, veiledet refleksjon, og tilegnelse av
ulike erfaringer åpner en rekke muligheter for at undervisningsopplegg som baserer seg
på valgfrihet kan ha pedagogisk verdi. | nb_NO |
