| dc.description.abstract | Studiens hensikt er å undersøke bruk av anabole androgene steroider (AAS) blant
kvinner i et uorganisert idrettsmiljø. Oppgaven baserer seg på en kvalitativ
forskningsmetode med dybdeintervju av åtte kvinner som har erfaring med bruk av
AAS. Det er benyttet en fenomenologisk tilnærming i studien, med vekt på å få innsikt i
kvinnenes subjektive opplevelser og erfaringer med AAS.
Ut fra resultatene som fremkommer i oppgaven virker det sannsynlig at AAS blir
benyttet av «vanlige» kvinner som er i en subkultur med sterkt fokus på kropp og
trening. Formålet med AAS-bruken er både relatert til prestasjon og utseende, deriblant
å øke muskelstyrke, øke muskelmassen og redusere fettprosenten. En gjengående faktor
blant kvinnene er deltakelse i fitnesskonkurranse og at AAS-bruken er skjult for andre.
Funnene i studien kan relateres til et kroppsprosjekt som skaper en ønsket identitet for
kvinnene. De fortsetter å bruke AAS fordi det svarer til forventningene, og fordi de vil
fortsette fremgangen på prestasjon og utseende. Kvinnene vil bli sterkere, få mere
muskler og lavere fettprosent, som parallelt påvirker selvtilliten og selvfølelsen. De må
også opprettholde den identiteten de har skapt. Resultatene viser at dette er viktig for
kvinnene, da de dedikerer hverdagen til kroppsprosjektet, samt fortsetter med AAS-bruk
til tross opplevde bivirkninger. Kroppsprosjektet blir etter hvert en tvangslidelse og
skaper en avhengighet av AAS, og en utvikling av megareksi. Et vanlig forekommende
er at dosene økes og kurene blir lengre, flere preparat kombineres og de ser ingen
mening med å slutte med AAS-bruken. Et kontrollert og moderat bruk av AAS oppleves
som lovlig, og de anser seg derfor ikke som kriminelle. Det antydes at redselen for å bli
avslørt som jukser er større enn selve lovbruddet. Etter kvinnenes erfaring bør
forebyggende tiltak fokusere på mer informasjon til befolkningen, samt redusere kroppspresset i dagens samfunn. | nb_NO |
