| dc.description.abstract | Studien har til hensikt å belyse identitetsutvikling hos ungdom. Fokuset er spesielt rettet mot hvordan ungdom identifiserer seg med rollen som idrettsutøver, og hvordan idrettsskader kan være en del av denne prosessen. Studien er innenfor en kvalitativ forskningstradisjon, og et konstruktivistisk paradigme. Kunnskapen som produseres blir derfor sett på som kontekstbundet og avhengig av relasjonen mellom forsker og deltagere. Litteratur om identitetsutvikling og begrepet «idrettsidentitet» (athletic identity) danner det teoretiske rammeverket.
Studien baserer seg på ti semi-strukturerte intervjuer. Utvalget består av fem kvinnelige deltagere med alvorlige idrettsskader. Hver deltager har blitt intervjuet to ganger. Deltagerne går på to ulike videregående skoler, og de har alle operert fremre korsbånd i kneet.
Resultatene i studien tyder på at idrett er viktig for deltagernes identitetsutvikling. De valgte tidlig i livet å bruke mye av sin tid på idrett, og de beskriver at idrett er en sentral del av deres liv. Deltagerne uttrykker at de ikke ser for seg noen fullverdige alternativer til sin idrettsdeltakelse. Jeg diskuterer om dette kan være et uttrykk for en «lukket identitet» (foreclosure), hvor deltagerne ikke har gjennomgått en utforskning av alternative identiteter.
Forskning viser at kun halvparten av utøvere som må operere avrevet fremre korsbånd returnerer til samme idrettsnivå etter operasjon (Thing, 2004; Thing, 2006). Selv om idrettsskadene ser ut til å være emosjonelt utfordrende i rehabiliteringsfasen, er deltagerne i studien positivt innstilt og ser frem til å returnere til idretten. Resultatene indikerer at deltagerne ikke ser på idrettsskadene som en reell trussel mot idrettsrollen og sin egen identitet. Idrettsidentitet ser ut til å være en robust konstruksjon. Identifisering med idrettsrollen ser ut til å skape en trygg ramme og en ontologisk sikkerhet i ungdoms identitetsutvikling.
En sterk idrettsidentitet er forbundet med en rekke fordeler for individet. Samtidig indikerer dataene at en sterk og relativt eksklusiv idrettsidentitet kan ha både positive og negative følger for ungdoms utvikling. Studien konkluderer med at idrettsidentitet derfor kan betraktes som et ambivalent fenomen. | |
