Luftveisinflammasjon blant toppidrettsutøvere: en tverrsnittstudie om forskjeller mellom langrennsløpere, svømmere og kontroller

Abstract

Bakgrunn: Astma er et stort helseproblem, og det er rapportert høy forekomst av astma hos idrettsutøvere. Spesielt langrennsløpere og svømmere er utsatt hovedsakelig på grunn av mye hard trening i ugunstige miljøer, henholdsvis kulde og kloreksponering i innendørs svømmehaller, som over tid kan føre til inflammasjon og bronkial hyperreaktivitet (BHR). Det er sprikende resultater i hva som kjennetegner astmaen til disse to idrettsgruppene. Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om det var forskjell i andelen ulike inflammatoriske celler i indusert sputum mellom langrennsløpere og svømmere. Metode: Trettitre langrennsløpere, 29 svømmere og 29 friske kontroller ble inkludert i denne tverrsnittstudien. Lungefunksjon, fraksjonert ekspirert nitrogenoksid (FENO), metakolinprovokasjon og indusert sputum var testene som ble gjennomført. Spørreskjemaet som ble benyttet var et modifisert AQUA2008. Resultat: Det var ingen signifikant forskjell i andelen ulike inflammatoriske celler mellom langrennsløpere, svømmere og kontroller, og ingen sammenheng mellom treningstimer per uke og andelen ulike inflammatoriske celler. Det var en sterk korrelasjon mellom andelen eosinofile celler og FENO (r = 0,69)(p < 0,001), og svak med PD20met (r = 0,31)(p < 0,01). Svømmerne hadde signifikant lavere PD20met (p < 0,001) enn langrennsløperne og kontrollene. Konklusjon: Funnene i den foreliggende studien viser at det ikke er signifikant forskjell i andelen ulike inflammatoriske celler i lungene mellom langrennsløpere, svømmere og kontroller. Mellom FENO og andelen eosinofile celler fra lungene er det en sterk korrelasjon. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom antall treningstimer per uke og andelen inflammatoriske celler i lungene.