Hvilke fysiske tester bør juniorlangrennsløpere benytte i grunntreningsperioden?: validering av fysiologiske tester og prestasjonsbestemmende faktorer for langrennsprestasjon hos juniorlangrennsløpere
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2368327Utgivelsesdato
2015-12-17Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formålet med studien var å kartlegge om barmarkstester gjennomført i
forberedelsesperioden kan predikere langrennsprestasjonen om vinteren. Og samtidig
hvilke fysiologiske faktorer som forklarer endring i prestasjonen på rulleskitest i
treningssesongen, hos juniorlangrennsløpere på høyt nasjonalt nivå.
Det ble rekruttert 18 juniorlangrennsløpere, 12 gutter og 6 jenter fra Norges
toppidrettsgymnas Geilo. Deltakerne ble testet ved 3 anledninger mai/juni (T1), august
(T2) og oktober/november (T3). Deltakerne testet maksimalt oksygenopptak (VO2max)
løp på tredemølle og på stakeergometer. De gjennomførte prestasjonstester i motbakke
på rulleski og løp. FIS-poeng ble registrert ved slutten av den påfølgende
konkurransesesongen og definert som langrennsprestasjon i studien.
Gruppen samlet hadde en signifikant forbedring i VO2max løp (5,3%) og tid brukt på
rulleskitesten (8,6%), T1 til T3. Det var i de samme testene signifikant forskjell mellom
endringen til jenter og gutter, T1-T2. Endringen i VO2max korrelerte signifikant med
endringen i rulleskitesten (r=-0,49). Det var en signifikant korrelasjon mellom tid brukt
på løpstest samt rulleskitest og langrennsprestasjon for jenter, men ikke for gutter.
Økning i VO2max løp kan være med på å forklare forbedringen i tid brukt på
rulleskitesten. Barmarkstester gjennomført i forberedelsesperioden kan være med på å
predikere langrennsprestasjonen på vinteren, for jenter.
Beskrivelse
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2015