Fysisk aktivitet, fysisk form og metabolsk kontroll blant hjertesyke type 2-diabetikere: en tverrsnittsundersøkelse av sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå, fysisk form og markører for metabolsk kontroll

Abstract

Bakgrunn: Redusert metabolsk kontroll kan forverre sykdommen til type 2-diabetikere og personer med hjertesykdom. Det er kjent at fysisk aktivitet kan bedre metabolsk kontroll, og at det er en assosiasjon mellom fysisk form og god metabolsk kontroll blant friske mennesker og type 2-diabetikere. Det er imidlertid lite eller ingen forskning som dokumenterer tilsvarende sammenheng hos personer som både har type 2-diabetes og hjertesykdom. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke om det er sammenhenger mellom fysisk aktivitetsnivå, fysisk form og metabolsk kontroll blant type 2-diabetikere med koronar hjertesykdom. Metode: Masteroppgaven er en tverrsnittsundersøkelse av 52 personer (42 menn og 10 kvinner) med type 2-diabetes og koronar hjertesykdom. Deltakernes fysiske aktivitet pr. uke ble kartlagt ved hjelp av et spørreskjema fra the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition study (EPIC). Fysisk form ble kartlagt ut fra direkte måling av VO2-opptak og gange på tredemølle til utmattelse. Det ble tatt blodprøver av deltakerne for å måle innhold av markører for metabolsk kontroll. I tillegg ble det beregnet insulinsensitivitet (IS) og insulinresistens (IR) ut fra HOMA2-programmet som er en etterkommer av homeostasis modell assessment (HOMA). Assosiasjoner mellom fysisk aktivitetsnivå, fysisk form og markørene for metabolsk kontroll ble analysert i SPSS (18), med signifikansnivå p<0,05. Resultater: Det ble funnet en signifikant sammenheng mellom fysisk form og IS. Denne sammenhengen forsvant ved justering for en rekke variabler, men den vedvarte dersom man fjernet de 8 minst reliable testene for fysisk form og insulinbrukerne. Det ble funnet en tendens til invers sammenheng mellom IR og fysisk form. Det ble også funnet en tendens til forskjell i IS mellom gruppene med lavest og høyest VO2peak. Konklusjon: Denne studien viste en signifikant sammenheng mellom fysisk form og IS før justering for andre variabler. Inndeling av fysisk form i tertiler viste en grensesignifikant forskjell i IS mellom gruppe 1 og 3. Resultatene må imidlertid tolkes med forsiktighet da IS og IR er beregnet ut fra HOMA-modellen, som ser ut til å miste validiteten dersom den brukes på personer med redusert betacellefunksjon.