Breddeidrett - fra ideologi til praksis: en kvalitativ studie av oppfatninger, gjennomføringer og erfaringer i det valgfrie programfaget breddeidrett

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt tre praktiseringer av det valgfrie programfaget breddeidrett. Gjennom kvalitative semistrukturerte intervjuer har lærere og elever, fra utdanningsprogrammet for idrettsfag, bidratt til å belyse oppgavens problemstillinger. Det første formålet har vært å undersøke læreres oppfatninger av fagets hensikt, og hva som vektlegges i valg av innhold og arbeidsmåter. Det andre formålet har vært å undersøke elevers erfaringer med det opplevde læringsutbyttet. Goodlads læreplanteori, didaktisk litteratur, og et utdrag av John Deweys perspektiver om erfaring, har dannet oppgavens teoretiske ramme. Undersøkelsen viser fellesnevnere i lærernes oppfatninger av fagets hensikt, der det hovedsakelig skal: 1) referere til en bred elevgruppe, 2) utdanne ungdommer til ressurspersoner i lokale idrettsmiljøer og 3) bidra til økt interesse for idretter og trening gjennom et bredt spekter av aktiviteter. Studien viser til ulike oppfatninger i realiseringen av fagets hensikt, som resulterer i ulike praktiseringer og valg av innhold og arbeidsmåter. ”Breddeidrett A” virker å praktisere en skolekultur- og tradisjonsbasert undervisning med fordypning i to valgte idretter, der elevene får mye frihet. ”Breddeball” synes å ha en form for deduktiv didaktikk, der få tradisjonelle idretter vektlegges. ”Bredde-fitness” spisser undervisningen mot det innholdet og de mulighetene treningssenteret tilbyr. Denne praktiseringen har utelukket idrettsaktiviteter, og det er mye som tyder på at lærerens erfaringsbakgrunn har vært av stor betydning.