Trening av persepsjon i fotball: et intervensjonsstudie med norske 14-15 årige spillere

Abstract

Intensjonen med prosjektet var å teste 2 ulike øvelser for å se hvilken effekt disse hadde på søksfrekvens, sammenheng mellom søksfrekvens og prestasjon både før og etter intervensjon og kontekstuelle faktorers påvirkning på prestasjon. Utgangspunktet var søksadferden til norske fotballspillere (M = 14,3, SD = 0,47) i ungdomsfotballen og hvordan den utviklet seg på bakgrunn av de ulike treningspåvirkningene. Utvalget bestod av småguttespillere fra tre forskjellige klubber, to tredjedeler var spillere fra 02-årgangen mens den siste tredjedelen var spillere fra 01-årgang. Deltakerne ble randomisert inn i tre forskjellige grupper; intervensjonsgruppe 1(pasning/mottak-med-søkgruppen), intervensjonsgruppe 2(pasning/mottak-med-motstandgruppen), og en kontrollgruppe. De to intervensjonsgruppene fikk to ulike øvelser som var ment å stimulere søkeaktiviteten mens kontrollgruppa fikk en pasningsøvelse som hadde fokus på pasningsteknikk og tekniske momenter. Dette studiet baserer seg på en økologisk tilnærming for å styrke overførbarheten til virkelige settinger. Pre- og posttesten bestod av spillsekvens hvor man spilte 6 mot 6 inkludert keeper i en 2-1-2 formasjon på i et baneformat på 50x30, med 7-ermål. Testene ble dokumentert med et videokamera for å innhente data, og et postspørreskjema for å styrke den sosiale validiteten. Resultatene avslørte at spillerne i intervensjonsgruppene hadde en signifikant økning av søksfrekvensen fra pre- til posttest. Dataene før intervensjonen viste en viss sammenheng mellom søksfrekvens og prestasjon i form av at kontrollgruppa hadde den høyeste søksfrekvensen og den høyeste andelen fremoverrettede pasninger, dette på tross av det sterkeste presset fra motstander i pretest. På tross av at pasning/mottak-med-søkgruppen hadde den beste utviklingen av søksfrekvensen viste ikke gruppen tegn til signifikante forbedringer av prestasjon når det gjaldt vellykkethet, handlingsretning eller vellykkethet kombinert med handlingsretning. Pasning/mottak-med-motstandgruppen hadde derimot en signifikant økning i handlingsretning fra pre- til posttest, men ellers ingen andre signifikante forbedringer. Det ble også vist at kontekstuelle faktorer som kroppsstilling påvirket handlingsretningen. Mangelen på signifikant forbedring av prestasjon i forhold til søksfrekvens hos pasning/mottak-med-søkgruppen kan forklares med øvelsens manglende kompleksitet og spesifisitet. Resultatene i dette studiet kan ha en viss verdi fordi intervensjonsgruppene viser tegn til forbedringer av både søksfrekvens og prestasjon etter posttest. Eventuelle longitudinelle studier eller studier med lengre intervensjonsvarighet med utgangspunkt i disse øvelsene kan gi mer solide resultater.