| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven utforsker hvordan interessen for å følge med på idrett har endret seg i perioden 1985 til 2015. Bakgrunnen for studien er de massive summene mediehusene bruker for å sikre seg rettighetene til å kringkaste idrett, samtidig som den teknologiske utviklingen har tilført underholdningsmarkedet utallige alternativer til idrett som underholdning. For å utforske hvordan idretten plasserer seg i underholdningsmarkedet har jeg anvendt økonomiske teorier om etterspørsel og konsum. Videre har jeg anvendt teoretiske perspektiver formulert av Inglehart, Giddens og Beck for å bedre forståelsen for hvilke sosiale faktorer og verdisyn som har betydning for interessen for å følge med på idrett. Datamaterialet er fra undersøkelsen Norsk Monitor av Ipsos MMI. Oppgavens hovedfunn er som følger: Analysene viser at det er en tydelig sosial skjevhet i forhold til interessen for å følge med på idrett. Personer med lavere utdanning og spesielt menn er overrepresentert. De sosiale skjevhetene for utdanning og kjønn reduseres imidlertid noe i løpet av perioden. Personer som er meget interessert i å følge med på idrett har mer tradisjonelle og materialistiske verdisyn enn gjennomsnittet i befolkningen, uten at dette endrer seg nevneverdig i løpet av perioden. Interessen for å følge med på idrett er betraktelig svekket. Av utvalgets 22 idretter viser analysene mine at det har foregått en gjennomsnittlig nedgang på 38 % i perioden. Hvor sykkel og ekstremsport er de eneste idrettene som kan vise til en interessevekst. Nedgangen i interesse ser i tillegg ut til å intensiveres i undersøkelsens siste ti år. Sist, men absolutt ikke minst, har vi betydningen av alder for å være interessert i å følge med på idrett. Fra å være en underholdningsarena dominert av de to yngste aldersgruppene, har idretten blitt en underholdningsform for den eldre garde. Både unge og unge voksne har mistet interessen for idrett – spesielt de siste 10 årene -, og er i 2015 underrepresentert. | nb_NO |
