Show simple item record

dc.contributor.authorMelbye, Ida Caroline
dc.date.accessioned2018-01-24T09:22:28Z
dc.date.available2018-01-24T09:22:28Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2479273
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2017nb_NO
dc.description.abstractMeldepliktsystemet er ett av de mest omdiskuterte og kontroversielle tiltakene i kampen mot doping i idretten. Formålet med meldepliktsystemet er å kunne gjennomføre uanmeldte og effektive dopingkontroller året rundt. Det innebærer blant annet at utvalgte toppidrettsutøvere må rapportere detaljert utøverinformasjon 365 dager i året. Systemet har blitt kritisert av flere forskere og idrettsprofiler som mener at tiltaket plasserer en for stor byrde på utøverne. Med dette som utgangspunkt reiser denne studien spørsmålet: hvordan oppfatter norske toppidrettsutøvere meldepliktsystemet? Studien har et kvalitativt design, og bygger på syv semi-strukturerte intervjuer med toppidrettsutøvere fra fire ulike idretter: skihopp, friidrett, svømming og snowboard. I tillegg ble en ansatt i Antidoping Norge intervjuet. Teorien om sensemaking bidrar til å forklare hvordan utøverne gjennom fortolkning danner seg oppfatninger om meldepliktsystemet. Teorien bidrar i tillegg til å belyse hvilke faktorer som påvirker utøvernes fortolkninger og oppfatninger av systemet. Med sensegivingperspektivet undersøker jeg hvordan Antidoping Norge påvirker utøvernes oppfatninger. Studien avdekker at alle utøverne mener meldepliktsystemet og testing utenfor konkurranse er et nødvendig grep i kampen mot doping i idretten. Studien viser i tillegg at den norske idrettsidentiteten (motstand mot doping) er en viktig kontekst for å forstå utøvernes oppfatninger av meldepliktsystemet. Til tross for at alle støtter meldepliktsystemet, er det sider ved systemet som utøverne ikke er 100% fornøyd med. Studien viser at det viktigste for utøverne er at meldepliktsystemet er et system som fungerer etter sin hensikt: Å teste uanmeldt utenfor konkurranse. De opplever ikke at alle kravene systemet pålegger dem er nødvendige i lys av hensikten, og er derfor negative til noen av disse. Sentrale funn dreier seg blant annet om misnøye knyttet til systemets praktiske organisering og teknisk løsning, at brudd på meldeplikten sanksjoneres på lik linje som med andre dopingovertredelser, samt dopingkontroller sent på kvelden etter «arbeidstid». Flertallet av utøverne oppfatter dessuten meldepliktsystemet som lite harmonisert på tvers av nasjoner.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectnihnb_NO
dc.subjectmasteroppgavernb_NO
dc.subjecttoppidrett
dc.subjectutøvere
dc.subjectdoping
dc.subjectantidoping
dc.subjectkontroll
dc.title«Jeg må gjøre litt ekstra for å holde på med det jeg elsker»: En kvalitativ studie av hvordan norske toppidrettsutøvere oppfatter meldepliktsystemetnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeSeksjon for kultur og samfunn / Department of Cultural and Social Studiesnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record