| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i Eat Move Sleep-prosjektet, som er et folkehelseinitiativ fra Norges Fotballforbund. Prosjektet søker å se på hvordan fotballklubber kan fungere som en helsefremmende arena. Sentrale temaer den tidligere forskningen belyser, er helse og folkehelse, fysisk aktivitet, kosthold og sosial klasse. Det teoretiske rammeverket bygger på Pierre Bourdieu og hans forståelse av sosial klasse. Sentrale begreper som benyttes er sosialt rom og felt, kapital og habitus. Bourdieu benyttes i denne oppgaven for å se på forhold mellom sosial klasse og livsstilsvaner knyttet til kosthold og fysisk aktivitet. Oppgaven er kvalitativ, og det empiriske grunnlaget bygger på intervjuer med to representanter fra to fotballklubber, og 6 intervjuer med barn og foreldre tilhørende disse klubbene. Oppgaven søker å besvare disse problemstillingene:
1. Hvordan er barnas aktivitetsmønster og forhold til kosthold i tilknytning til trening?
2. Hvordan kan familienes helsevaner ses i sammenheng med Bourdieus begreper om sosial klasse, herunder habitus og kapital?
3. Hvilke tanker familiene har om deltagelse i EMS-prosjektet?
4. Hvilke tanker og erfaringer har representantene fra klubbene gjort seg etter deltagelse i EMS-prosjektet?
Tidligere forskning viser at barn av foreldre med høyere utdanning spiser sunnere og er mer fysisk aktive, og har bedre helse generelt sett, enn barn av foreldre med lav utdanning. Videre vises det til at idrettsklubber som et folkehelsefremmende område har stort potensial, men at klubbenes praksis og struktur må bedre anerkjennes.
Resultatene viser at både kapital og habitus er av betydning for hvilke holdninger, vaner og kunnskap familiene har på teamene fysisk aktivitet, kosthold og søvn. Det er en svak tendens til at familiene der foreldre har høyere utdanning spiser sunnere. Fysisk aktivitetsnivå for barna kan ikke sies å ha tilsvarende sammenheng med sosial klasse. Familiene opplever i liten grad at deltagelse i EMS-prosjektet har hatt betydning for barna eller familien som helhet. Klubbene peker på utfordringer som timing av prosjektet, bruk av sosiale medier, og tid og ressurser i arbeidet med EMS. Mer forskning er derfor nødvendig, spesielt på hvordan idrettsklubber bedre kan fungere som en helsefremmende setting slik at helsefremmende prosjekter som EMS kan bedre tilrettelegges. | nb_NO |
