Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVold, Fredrik Markus Hagen
dc.date.accessioned2018-12-20T08:56:02Z
dc.date.available2018-12-20T08:56:02Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2578433
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2018nb_NO
dc.description.abstractMålet med denne studien var å se nærmere på trener-utøver relasjonen, et underutviklet felt innen idrettspsykologisk forskning (Yang & Jowett, 2016), og hvilken betydning denne relasjonen har for utøvers utvikling. Jowetts «3Cs» (Jowett & Meek, 2000; Jowett & Ntoumanis, 2004) ble brukt som teoretisk rammeverk. Videre ble det postulert, med bakgrunn i teori, at en potensiell positiv sammenheng kunne være påvirket av utøvers evne til å selvregulere læring. Dette er en spørreskjemabasert tverrsnittundersøkelse av ungdomsfotballag på regionalt og nasjonalt nivå. Utvalget bestod av 47 mannlige fotballspillere i alderen 14-19 år (M = 16,5, SD = 1,41), fra 3 forskjellige lag, og 3 trenere, tilhørende hvert av lagene, fra 24-47 år (M = 38,9, SD = 10,5). Trener-utøver relasjonen ble testet med to forskjellige utgaver av nCART-Q (Caspersen, 2007), én utøver- og én trenerutgave. Selvregulering av læring ble testet med et fotballspesifikt skjema av Toering, Jordet og Ripegutu (2013). Spillerens utvikling siste år er vurdert av spillerens trener, på en skala fra 1-10. Av resultatene ser det ut til å være en sammenheng mellom treners følelse av «closeness» overfor utøveren og utøvers utvikling det siste året (rs = ,409, p < ,01). Det diskuteres om dette er på grunn av Pygmalion-effekten (Rosenthal og Jacobson, 1968), om det er fordi trenere liker spillere som har utviklet seg mer bedre enn andre spillere, eller om det er på grunn av glorie-effekten (Cooper, 1981). Det fantes ingen medierende effekt av selvregulering av læring mellom relasjonen og utvikling i denne studien. Dog finner vi allikevel svake til moderate positiv korrelasjoner mellom utøvers følelse av «closeness» og selvreguleringsprosessene planlegging (rs = ,304, p < ,05) og evaluering (rs = ,345, p < ,05). Disse sammenhengene har aldri tidligere vært påvist i en idrettslig kontekst og bør således forfølges videre, da de kan være med på å utvide vår forståelse av hvilken betydning signifikante andre har for selvregulering av læring. Denne studien er den første der disse idéene kobles og verktøyene brukes på denne måten. Derfor bør studien anses som en slags pilotstudie og resultatene tolkes på denne måten. Avslutningsvis legges det fram metodiske begrensninger, forslag til fremtidig forskning og praktiske implikasjoner.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectnihnb_NO
dc.subjectmasteroppgavernb_NO
dc.subjecttrenere
dc.subjectutøvere
dc.subjectpsykologi
dc.subjectrelasjoner
dc.subjectselvregulering
dc.title[Uten tittel]nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeSeksjon for coaching og psykologi / Deparment of Coaching and Psychologynb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel