Spørsmålet om revolusjon i Norge og Skandinavia 1917-21 : en oppsummering og mulig ny begynnelse

Abstract

Artikkelen tar utgangspunkt i revolusjonsjubileet i 2017 og en påstand om at det vil være faglig interessant og politisk relevant å komme fram til en bedre forståelse av den revolusjonære trusselen i Norge og Skandinavia. Den ser tilbake på forskningen i 1970-årene om radikalismen i norsk arbeiderbevegelse under og etter første verdenskrig, og kommer med synspunkter og ideer til fornyet forskning om temaet. Den søker å videreføre Edvard Bulls komparative intensjon fra 1922, og argumenterer for skandinavisk innrettet og transnasjonal forskning om den revolusjonære utfordringen 1917–21. Artikkelen presenterer en rekke perspektiver som krever ny forskning, og lanserer også en teori om årsakene til at utviklingen var en annen i Norge enn i Sverige og Danmark. Den legger vekt på den ulike demokratiutviklingen i de tre landene og i den forbindelse den norske arbeiderbevegelsens relativt svake integrasjon i det politiske systemet. Den diskuterer også de ulike partiledernes roller.