Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRøe, Anita
dc.date.accessioned2019-07-05T09:29:30Z
dc.date.available2019-07-05T09:29:30Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2603589
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2019nb_NO
dc.description.abstractBakgrunn: Spiseforstyrrelser er et voksende problem i den generelle befolkningen og utgjør en av verdens ti mest vanlige alders- og kjønnsjusterte sykdomsbyrder. Spiseforstyrrelser rammer oftest kvinner, og man ser at rundt halvparten av personer med spiseforstyrrelser også har en dysfunksjonell treningsatferd. Slik atferd er assosiert med både dårligere og lengre behandling samt utvikling av kronisk tilstand. Men likevel har få studier sett på reduksjon av denne atferden i sammenheng med behandling. Dysfunksjonell treningsatferd er knyttet til akutte og kroniske muskel-skjelettskader, nedsatt sosial funksjon, funksjonsfeil i immunsystemet og akutte bivirkninger av trening som kvalme, hypoglykemi og brystsmerter. Hensikt: Undersøke om veiledet fysisk aktivitet og kostholdsterapi kan ha en gunstig effekt på dysfunksjonell treningsatferd hos kvinner med bulimia nervosa (BN) eller overspisingslidelse (BED). Metode: Denne masteroppgaven er en del av et større prosjekt (PED-t studien) hvor et nytt behandlingstilbud for kvinner med spiseforstyrrelser basert på veiledet trening og ernæringsterapi (PED-t) ble sammenlignet med kognitiv atferdsterapi (CBT) i behandlingseffekt. Utvalget består av 150 kvinner med BN eller BED, og behandling som tilbys som gruppeterapi over 16 uker. Resultater fra spørreskjema om tvangstrening (CET) og avhengighetstrening (EXD), kartlagt før og etter behandlingsperioden, ble innhentet for å studere den spesifikke behandlingseffekten av PED-t. Resultat: Forekomst av dysfunksjonell treningsatferd var 41.9 % (PED-t) og 39.7 % (CBT) for CE. For EDS kunne man se at 2 % var avhengige, 71.4 % var kvinnene var symptomatiske og 26.5 % var asymptomatisk. En høyere andel av de med BN var klassifisert som avhengig eller symptomatisk (henholdsvis 3.2 % og 75.8 %) sammenlignet med BED (0 % og 63.5 %). Det ble funnet en statistisk signifikant endring i CET etter 16 uker med intervensjon for begge behandlingsgruppene (p < .001) men ikke mellom behandlingsgruppene (p = .780) eller diagnosegruppene (p = .194). For EDS ble det kun funnet en signifikant endring for gruppen som fikk veiledet fysisk aktivitet og kostholdsterapi (p < .01). Det ble ikke funnet en signifikant endring for CPM (.706), MVPA_CPM (p = .712) og MVPA_anbefalinger (p = .597) for henholdsvis PED-t eller CBT. Konklusjon: En høyere prosentandel av kvinnene med BN hadde et dysfunksjonelt forhold til trening sammenlignet med kvinnene med BED. Det ble ikke funnet en forskjell mellom PED-t og CBT som behandling ved spiseforstyrrelser for å redusere et slikt forhold til trening. Kvinnene i denne studien var mer aktive enn den generelle befolkningen men dette var ikke signifikant. Verken PED-t eller CBT reduserte eller økte mengde aktivitet etter 16 uker med behandling.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectNIHnb_NO
dc.subjectmasteroppgavernb_NO
dc.titleKan veiledet fysisk aktivitet og kostholdsterapi redusere dysfunksjonell treningsatferd hos kvinner med bulimia nervosa eller overspisingslidelse?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeSeksjon for idrettsmedisinske fag / Department of Sports Medicinenb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel