Organisasjonsutvikling gjennom NFF – innføringen av kvalitetsklubbprosjektet: En kvalitativ casestudie av hvorfor Norges fotballforbund har innført kvalitetsklubbprosjektet, og hva de forventer å få ut av det

Abstract

Fotball har som landets største idrett en sterk posisjon i samfunnet. Den skal tilby aktivitet til barn, unge og voksne, samtidig som folkehelsen skal bedres. Denne studien handler om organisasjonsutvikling i NFF, og hensikten er å undersøke hvorfor et kvalitetsklubbsystem har blitt innført, og hva forbundet forventer å få ut av det. En dokumentanalyse av handlingsplaner og andre sentrale dokumenter utgjør det empiriske fundamentet for oppgaven. I tillegg er et intervju med fagansvarlig for klubbutvikling i NFF gjennomført.

Med teori om organisasjonsutvikling, ny-institusjonell teori og isomorfisme viser jeg hvordan NFF forholder seg til og påvirkes av omgivelsene, samtidig som organisasjonen videreutvikles. Det teoretiske rammeverket hjelper også med å skape forståelse for hvordan imitasjon eller kopiering av andre kan bidra til at NFF styrker egen legitimitet.

NFF har sett hvordan engelsk fotball driver klubbutvikling, og innført et lignende konsept tilpasset norsk fotball. Det fremkommer også i resultatene at NFF legger et formelt og uformelt press på klubbene gjennom kvalitetsklubb. Dette bidrar til ulike former for isomorfisme. Målsettingene til forbundet er uklare, noe som gjør det vanskelig for NFF å si hva de faktisk får ut av organisasjonsutviklingen. Forbundets vage målsettinger gjør det lettere for dem å hevde at kvalitetsklubbprosjektet er en suksess. Funnene i denne studien anerkjenner enkelte av målene som oppnådd, herunder målet om at 1/3 av barn og unge skal være tilknyttet en kvalitetsklubb. I tillegg ønsker forbundet bedre struktur i klubbene, samt å jobbe tettere på krets og klubb. Som resultatene indikerer er dette noe NFF har oppnådd, men i diskusjonen argumenteres det med at dette kun gjelder de sertifiserte kvalitetsklubbene. De ti største klubbene er kvalitetsklubber, hvilket betyr at avstanden på kompetansenivået øker til ikkesertifiserte klubber, og kun deler av organisasjonen utvikler seg. På bakgrunn av dette fremmes mitt forslag om prioritering av de små klubbene i prosjektet, slik at det blir enklere for hele organisasjonen å ta del i utviklingsprosessen.