| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave i idrettsvitenskap, skrevet ved seksjon for kultur og samfunn ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Jeg har i dette prosjektet studert randonee som et sosialt fenomen blant kvinner. Prosjektet undersøker hvorfor kvinner tiltrekkes til aktiviteten og hvordan de utøver - og opplever aktiviteten.
I prosjektet har jeg benyttet Pierre Bourdieu som teoretisk grunnlag. Metodisk baseres det på et kvalitativt design med semistrukturerte intervju. Vitenskapsteoretisk baseres prosjektet seg på et fortolkende paradigme med hermeneutikk som ramme. Det har bidratt til å undersøke dybde av fenomenet, samt gitt god innsikt i intervjupersonenes tanker og opplevelser på feltet.
Det er naturligvis en variasjon i hva som tiltrekker kvinnene til aktiviteten, men fellestrekk blant intervjupersonene er at aktiviteten er en fin treningsform, hvor de liker den fysiske påkjenningen den gir. Flere oppgir at en motivasjon er å jakte topper, men skikjøringen nedover er ikke så viktig for alle. Naturopplevelsen er viktig for noen av dem, men det aller viktigste er å få et avbrekk fra hverdagen. Sikkerhetsaspektet blir nedprioritert og flere har lite kunnskap om dette. I utøvelsen av randonee er selvrealisering og dyrking av eget image i fokus. Det er tydelig at randonee har fått en status i samfunnet, hvor kvinnene er opptatt av å synliggjøre seg selv gjennom Instagram som plattform.
Prosjektet kan bidra til å belyse et felt hvor det er lite empiri fra før. Derfor kan oppgaven være med å gi et bedre innblikk i randonee som et sosialt fenomen blant kvinner. | nb_NO |
