Show simple item record

dc.contributor.authorDahl, Even B.
dc.date.accessioned2019-07-10T06:07:00Z
dc.date.available2019-07-10T06:07:00Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2603957
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2019nb_NO
dc.description.abstractInnledning: Det er vanlig praksis at mellomdistanseløpere gjennomfører en løpsspesifikk morgenøkt på konkurransedagen, med den hensikt å forbedre løpsprestasjon på ettermiddagen. Noen studier har vist en positiv effekt på maksimal styrke, hopphøyde eller sprintprestasjon 5-6 timer etter morgenøkter som har inkludert styrke-, spenst-, eller sprinttrening med lavt volum og høy intensitet, men få undersøkelser er gjort på om slike morgenøkter kan forbedre prestasjonen i kondisjonsidretter. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke om en morgenøkt bestående av styrketrening med tung motstand og lavt volum, eller en spesifikk løpsøkt, påvirket løpsprestasjon og prestasjonsrelaterte faktorer på ettermiddagen, sammenlignet med hvile. Metode: Sju mannlige mellom- og langdistanseløpere på nasjonalt nivå ble rekruttert (25 ± 3 år, 73 ± 10 kg, 184 ± 9 cm, 70,2 ± 3,9 ml·kg-1·min-1). Studiens design var et motbalansert overkrysningsforsøk med repeterte målinger, hvor forsøkspersonene (FP) gjennomførte to ulike morgenøkter: Løp (15 min 60 % av V̇O2maks, samt fire drag á 15 sek i konkurransefart; 21–24 km·t-1) eller Styrke (2 x 3 repetisjoner submaksimal oppvarming, samt 2 x 3 repetisjoner maksimum i en grunn ettbeins knebøy med avsluttende hofte- og plantarfleksjon), sammenlignet med Hvile (ingen morgenøkt). Seks timer senere gjennomførte FP en test av løpsprestasjon på tredemølle (test av tid til utmattelse (TTU), ~2 min), samt test av prestasjonsrelaterte faktorer; strekkapparatets kontraktile egenskaper (isometrisk kraftutvikling ved elektrisk stimulering av m. vastus medialis og hopphøyde ved svikthopp), psykologiske parametere, samt fysiologiske og kinematiske data fra et submaksimalt arbeid og test av TTU. Resultater: Det var ingen signifikante forskjeller i TTU, eller øvrige prestasjonsrelaterte faktorer (p > 0,05). Sammenlignet med Hvile løp FP 0,5 ± 4,5 % (95 % KI) kortere ved Løp, og 0,9 ± 7,2 % lengre ved Styrke. Konklusjon: En morgenøkt bestående av styrketrening med tung motstand og lavt volum, eller en spesifikk løpsøkt, påvirket ikke løpsprestasjon målt som TTU på tredemølle (~2 min) eller prestasjonsrelaterte faktorer på ettermiddagen, sammenlignet med hvile. Dette indikerer at det ikke er nødvendig å gjennomføre en morgenøkt på konkurransedagen for å prestere optimalt.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectNIHnb_NO
dc.subjectmasteroppgavernb_NO
dc.titleMorgenøkter påvirker ikke løpsprestasjon på ettermiddagen hos mellomdistanseløpere på nasjonalt nivånb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeSeksjon for fysisk prestasjonsevne / Department of Physical Performancenb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record