| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Det er tidligere vist at skuldersmerter er et utbredt problem for elite håndballspillere. Redusert utadrotasjonsstyrke i skulderen er en av flere risikofaktorer for skuldersmerter hos håndballspillere. Det mangler imidlertid studier som har undersøkt utadrotasjonsstyrken i skulderen over tid og vurdert sammenhengen med skuldersmerter. Denne pilotstudien undersøker om rotasjonsstyrken i skulderen varierer i løpet av håndballsesongen hos kvinnelige elite håndballspillere, og om det eventuelt har en sammenheng med selvrapporterte skuldersmerter. Videre undersøkes det om smerter under test av isometrisk utadrotasjonsstyrke i skulderen har en sammenheng med selvrapporterte skuldersmerter hos kvinnelige elite håndballspillere.
Metode: Prosjektet ble gjennomført som en prospektiv pilot kohortstudie med et kvinnelig elite håndballag (n=13, 19-26 år). Isometrisk utadrotasjonsstyrke i skulderen ble testet hver uke og isometrisk innadrotasjonsstyrke i skulderen ble testet hver fjerde uke. Styrketestene ble utført med et håndholdt dynamometer. Skuldersmerter ble registrert hver uke via spørreskjemaene ”Oslo Sports Trauma Research Center overuse injury questionnaire” og ”Kerlan-Jobe Orthopaedic Clinic shoulder and elbow questionnaire”.
Resultater: Variasjonen i utadrotasjonsstyrken i dominant arm fra de første målingene til de siste målingene var ikke signifikant forskjellig fra 0. Variasjonen i innadrotasjonsstyrken i dominant arm var signifikant forskjellig fra 0 (p=0,004). Gjennomsnittlig forskjell fra uke 36 til uke 46 var -23,5 N (95 % KI -37,9 N – -9,1 N). Det var ingen statistisk signifikant forskjell i variasjon i utadrotasjonsstyrken mellom deltakerne som rapporterte skuldersmerter og deltakerne som ikke rapporterte skuldersmerter. Sammenhengen mellom andelen smerter under isometrisk utadrotasjonsstyrke i skulderen og andelen selvrapporterte skuldersmerter var ikke statistisk signifikant.
Konklusjon: Det var ingen statistisk signifikant variasjon i utadrotasjonsstyrken fra første til siste måling. Videre var det ingen statistisk signifikant forskjell i variasjonen i utadrotasjonsstyrken mellom deltakerne som rapporterte skuldersmerter og deltakerne som ikke rapporterte skuldersmerter. Innadrotasjonsstyrken ble redusert fra første til siste måling. Det var ingen sammenheng mellom smerter under test av isometrisk utadrotasjonsstyrke og selvrapporterte skuldersmerter. Det må presiseres at resultatene i studien må tolkes med forsiktighet da det er en pilotstudie, med få deltakere og kort oppfølgingstid. Det er behov for å utføre en større kohortstudie for å avdekke problemstillingene. | nb_NO |
