| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om fysisk aktivitet i skolen, og tar utgangspunkt i kunnskap om ungdom og ungdomsutvikling. Bakgrunnen for valg av tema er innføringen av mer fysisk aktivitet i skolen og argumentet om at det er i skolen man kan «nå alle». Når det snakkes om å «nå alle» er det sannsynlig å tro at det først og fremst refereres til barn og ungdom som ikke er spesielt glad i fysisk aktivitet, og som er relativt inaktive på fritiden. Forskningen som argumentet lener seg på kritiseres imidlertid av mange, på grunn av bruk av gjennomsnittsmålinger og mangel på effektbevis. I tillegg er denne forskningen i all hovedsak gjort på barneskolen. Det er med andre ord gjort lite forskning på ungdom, og spesielt på de inaktive. Disse ungdommene representerer imidlertid den viktigste målgruppen for mer fysisk aktivitet i skolen. Jeg søker derfor å belyse hvordan ungdom som selv har betegnet seg som relativt inaktive, erfarer fysisk aktivitet i skolen (School In Motion, modell 1).
For å belyse problemstillingen fra et utviklingsvitenskapelig perspektiv, har jeg benyttet en kvalitativ metodisk tilnærming. Data ble samlet inn gjennom åtte semistrukturerte intervjuer. Utvalget besto av ungdommer på 9.trinn fra to skoler i Akershus fylkeskommune, som alle hadde deltatt i samme aktivitetsintervensjon.
Gjennom analyse av intervjuer, er det tre hovedfunn jeg anser som viktige og interessante. For det første har de unge vokst opp i et helsefokusert samfunn, der de har lært at deltakelse i «effektive» treningsaktiviteter er veien til god helse og en slankere kropp. Dette har ført til at de unge har et ambivalent forhold til fysisk aktivitet, der det kognitive og emosjonelle systemet ikke samsvarer med hverandre. For det andre indikerer de unges erfaringer med ScIM, at deres negative erfaringer først og fremst knyttes til slike «effektive» treningsaktiviteter, som mange (inkludert dem selv) forbinder med bedre helse, kropp og prestasjoner. Ungdommene har imidlertid positive erfaringer med lekpregede og utradisjonelle aktiviteter, som de ikke forbinder med fysisk aktivitet. For det tredje foretrekker ungdommene fysisk aktivitet i skolen (FYSAK i ScIM) fremfor kroppsøvingsfaget. Dette skyldes fravær av prestasjonsfokuserte aktiviteter, testing og vurdering i komponenten FYSAK. | nb_NO |
