Show simple item record

dc.contributor.authorLund, Øyvind
dc.date.accessioned2019-08-02T12:01:45Z
dc.date.available2019-08-02T12:01:45Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2607056
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2019nb_NO
dc.description.abstractDe siste ti årene har idrettsfag vært et populært utdanningsprogram i videregående opplæring (SSB, 2018) og for skoleåret 2017-18 var utdanningsprogrammet tredje størst i Norge med en oppslutning på 12431 elever (SSB, 2018). Til tross for gode søkertall til idrettsfag, er det lite forskning på utdanningsprogrammet (Borgen & Moen, 2017). Målet for videregående opplæring er å motivere elevene til læring (NOU 2018:15). Selvbestemmelsesteorien beskriver ulike motivasjonskvaliteter og hvordan disse er relatert til variasjon i elevenes innsats i skolesammenheng (Ryan & Deci, 2002; Ulstad et al., 2018). Studiens problemstilling: Hvordan opplever elever på idrettsfag sin egen motivasjon i de ulike idrettsfagene? Casestudien benytter kvalitativ metode, hvor åtte elever på samme skole i Vg3 idrettsfag ble inkludert. Dataene ble innhentet med semi-strukturerte intervju. Analysen av data og resultatene blir fremstilt ved bruk av seks trinn i tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Studiens funn gir innsikt i elevenes egenopplevde motivasjon, drivkraften til motivasjonen og de miljøfaktorene som påvirker deres motivasjon. Elevene er bevisste og uttrykker at motivasjonen varierer gjennom subtemaene [gøy og interessant] og [kjedelig og demotiverende]. Drivkraften til de ulike formene for motivasjon uttrykkes eksempelvis ved subtemaene [egenverdi og nytteverdi], [personlig utvikling] og [mestringsfølelse]. De miljøfaktorene som elevene beskriver vises eksempelvis gjennom subtemaene [lærerens virkemidler], [krav og forventinger] og [egne prioriteringer]. Resultatene indikerer at de teoretiske idrettsfagene i stor grad oppleves som kjedelige og demotiverende, mens de praktiske idrettsfagene i større grad oppleves som lystbetonte og motiverende. Selv om dette er sjargongen de fleste informantene uttrykker, viser resultatene et mer nyansert bilde av motivasjonskvalitet på tvers av praktiske og teoretiske fag ved funn relatert til elevenes opplevde miljøfaktorer. Lærerens bruk av virkemidler, eksempelvis karaktersetting og anmerkninger, oppleves av flere elever som betinging, som fører til kontrollert motivasjon (Ryan & Deci, 2017). Elevene opplever autonom motivasjon dersom de ser personlig verdi i lærestoffet og dersom de har tilstrekkelig kompetanse for oppgaven (Gagné & Deci, 2005).nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectNIHnb_NO
dc.subjectmasteroppgavernb_NO
dc.title«Det er ikke sånn at motivasjonen holder seg på et sted hele tiden, det er veldig opp og ned»: En kvalitativ studie av elevenes egenopplevde motivasjon i seks ulike idrettsfagnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeSeksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department of Physical Educationnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record