| dc.description.abstract | Bakgrunn: I Norge er rundt 40 000 kvinner brystkreftoverlevere, og studier har rapportert at brystkreftpasienter reduserer sitt fysiske aktivitetsnivå under adjuvant behandling. Imidlertid har få studier benyttet objektive målemetoder, som for eksempel pulsklokke. Vi vet lite om hvordan fysisk aktivitet hos brystkreftpasienter under adjuvant behandling varierer med kardiopulmonal funksjon og behandling.
Hensikt: Målet med studien var å studere hvordan, og hvor ofte pulsklokker ble benyttet av brystkreftpasienter under veiledet, gruppebasert trening, samt å undersøke hvordan disse objektive intensitetsmålene reflekterte den selvrapporterte intensiteten, den kardiopulmonale funksjonen, og i hvilke grad trening med høy intensitet kunne finne sted hos dem som mottok behandling med kjemoterapi.
Materiale og metode: I tidsperioden 2011-2013 deltok 60 brystkreftpasienter (stadium I/II) mellom 35 og 75 år i Energi Balanse og Brystkreft Aspekter (EBBA)-II pilotstudien, en randomisert kontrollert klinisk intervensjonsstudie ved Oslo Universitetssykehus. Postoperativt ble pasientene randomisert til intervensjonsgruppen (n=31) eller kontrollgruppen (n=29). 6 måneder ut i pilotstudien startet en valideringsstudie av 26 pasienter i intervensjonsgruppen, hvor bruk av pulsklokke under veiledet gruppetrening ble undersøkt. VO2max (maksimalt oksyfgenopptak) ble målt tre ganger i løpet av intervensjonsperioden ved en maksimal belastningstest på tredemølle.
Resultater: Kun 61% (n=16) av de 26 inkluderte brystkreftpasientene hadde brukt pulsklokkene tilfredsstillende (≥15 treningsøkter). Pasienter med ikke-tilfredsstillende bruk av pulsklokke sammenlignet med pasienter med tilfredsstillende bruk var eldre (63,1 år versus 52,4 år, p<0,001) og hadde færre år med skolegang. Ved sammenligning av subjektiv (aktivitetsdagbok) og objektiv (pulsklokke) intensitet, ble det observert et mønster. Brystkreftpasienter rapporterte ofte om lengre perioder i høy og moderat intensitet sammenlignet med objektive registreringer (p=0,206, p=0,109, henholdsvis). Pulsklokkene viste at pasienter som mottok kjemoterapi tilbrakte betraktelig lengre tid i fysisk aktivitet med høy intensitet (p=0,133), og hadde høyere kaloriforbruk (p=0,014) og hjertefrekvens (p<0,001) på EBBA- treninger sammenlignet med de andre pasientene.
Konklusjon: Blant brystkreftpasientene er det store variasjoner i hvordan, og hvor ofte pulsklokkene er benyttet, og eldre pasienter kan trenge mer veiledning. Ettersom brystkreftpasienter kan overrapportere treningsintensitet, kan pulsklokker være en egnet målemetode ettersom den korrelerer godt med VO2maks, og kan bli brukt som et ytterligere mål på hjertefrekvens og kardiopulmonal funksjon, også blant dem som mottar kjemoterapi. | nb_NO |
