| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å undersøke elever med funksjonshemming sine erfaringer med kroppsøvingsfaget. Oppgaven søker å svare på følgende problemstilling: «Hvordan erfarer elever med funksjonshemming kroppsøvingsfaget?»
Oppgaven har en kvalitativ tilnærming hvor jeg har benyttet nærobservasjon og intervju for å samle inn datamaterialet. Vitenskapsteoretisk er studien plassert innenfor en fenomenologisk, hermeneutisk forståelsesramme. Elevenes erfaringer ses i lys av Haug sin dekonstruksjon av inkluderingsbegrepet, og erfaringsbegrepet blir konkretisert gjennom van Manens eksistensialiteter og Merleau-Ponty sin kroppsfenomenologi.
Studiens empiri presenterer jeg med sitater fra intervjuer, samt fenomenologiske anekdoter basert på observasjon i kroppsøvingstimene. For å fremheve elevenes erfaringer med kroppsøvingsfaget er empirien i studien kategorisert i ulike temaer. Det finnes ingen kort konklusjon på elevenes erfaringer med kroppsøvingsfaget, men noen erfaringer peker seg allikevel ut.
Elevenes erfaringer med sin relasjon til kroppsøvingslæreren står sentralt. Det «å ha en stemme inn i faget», samt en åpen kommunikasjon og dialog med læreren anses som viktig. Det relasjonelle aspektet gjør seg gjeldende også gjennom elevenes erfaringer med tilhørighet i klassen. Elevene forteller om vennskap, trygghet og respekt som viktig for deres positive erfaringer med kroppsøvingsfaget.
Det å føle seg som fullverdige deltagere som deltar på lik linje med sine medelever fremstår for elevene som sentralt. Positive erfaringer og situasjoner i faget er preget av en opplevelse av mestring, samt at elevene opplever at faget og aktivitetene er tilrettelagt på en måte som sikrer deres deltagelse. På den andre siden kan noen av elevene fortelle om en følelse av «å stå på utsiden», ved å ikke delta på lik linje med sine medelever i deler av faget. | en_US |
