Å se skogen for mer enn trær: En kvalitativ studie av hvordan elever og lærere i videregående skole omtaler nærmiljøets og stedets betydning for friluftslivsundervisningen i kroppsøvingsfaget

Abstract

Masteroppgaven har som intensjon å bidra med kunnskap om hvordan nærmiljø og lokale steder benyttes og oppleves av lærere og elever i skolens friluftslivsundervisning. Det empiriske materialet baserer seg på observasjoner under tre undervisningsforløp og oppfølgende intervjuer med tre lærere og fire elever. Det er følgende problemstilling som undersøkes: Hvordan omtaler et utvalg elever og lærere ved to videregående skoler nærmiljøet og stedets betydning for friluftslivsundervisningen i kroppsøvingsfaget? Teoretiske innfallsvinkler er benyttet i analyse og diskusjon: Gibsons (1986) affordanceteori og anvendte perspektiver på denne, Wattchow og Browns (2011) stedsresponsive pedagogikk og Nordberg-Schulz´ (1992) stedsteori har bidratt til å «se» og «forstå» betydningen stedet synes å ha for elever og lærere.

I Norge har vi tradisjoner for å benytte nærmiljøet i skolefriluftsliv, men dette er i liten grad tematisert i forskning. Oppgaven er inspirert av internasjonale studier som viser økt interesse for bruken av stedsbasert undervisning i friluftslivsundervisningen. Stedsbasert undervisning synes å gjøre det enklere for lærere å ta i bruk steder i nærmiljøet som elevene kjenner til fra før. I den kommende læreplanen for faget kroppsøving blir bruken av nærmiljøet ytterligere forsterket.

«Stedet» forstås av ulike teoretikere som både abstrakt og konkret, som en fysisk lokasjon og som en imaginær forestilling. Stedets kompleksitet blir synlig i det empiriske materialet og det er særlig tre hovedtema som peker seg ut: 1) Valg av sted. Opplegget og elevforutsetninger er viktig for stedsvalget lærerne gjør. Bare i begrenset grad virker lærerne å oppsøke et sted på grunn av stedets iboende kvaliteter. 2) Naturopplevelser i nærmiljø. Lærerne gjør bevisste grep for å gi rom til naturopplevelser i undervisningen. De tre undervisningsforløpene gjennomføres i noen av skolens nærmeste naturområder. Elevene virker positive til oppgaver som legger vekt på naturopplevelse, men ulike rammefaktorer gjør opplevelsen noe utfordrende. 3) Gjentatte besøk synes viktig. Flere av informantene bekrefter de får økt tilknytning til steder de oppsøker flere ganger, selv om ikke alle deler denne oppfatningen. Å gjenkjenne omgivelsene bidrar til trygghet og knyttes til enklere læringsprosesser for noen.