| dc.description.abstract | Denne oppgaven ser på rekrutteringsprosessen til styreverv i norske særforbund. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål omkring mannlig dominans og underrepresentasjon av kvinner i idrettens øverste verv, og formålet med oppgaven er å fremme kunnskap om mulig årsak til dette. Målet er å undersøke om det finnes forhold ved rekrutteringsprosessen, og oppfatning om en ideell leder blant valgkomiteen som kan bidra til en forklaring angående underrepresentasjon av kvinner, spesielt i presidentverv, og hvordan deres erfaringer kan belyse tematikken rundt underrepresentasjon.
Det empiriske materialet baserer seg på intervju med syv valgkomiteledere fra store og mellomstore særforbund. Bruk av kjønnsteori og kjønnet organisasjonsteori, samt mekanismer som maskulin dominans, hegemonisk maskulinitet og homolog reproduksjon er sentrale i analysen og forståelsen av resultatene.
Sentrale funn viser at kjennetegn ved rekrutteringsprosessen som gjenvalg, fravær av standardiserte kandidatkriterier, kjønnsnøytralitet, nettverk og synlighet er med på å opprettholde underrepresentasjon blant kvinner. Det forekommer også stereotypiske holdninger til ledelse, som gjør seg synlig i hvilke kriterier en ideell leder bør ha. Spesielt faktorene tid, bekjentskap og passe inn kan se ut til å marginalisere kvinner og påvirke tilgang til forbundspresidentvervet. Et annet sentralt funn er uttrykk for en holdningsendring blant noen av intervjupersonene, der det fremkommer flere tegn på kulturelle endringer. Dette tydeliggjøres gjennom kvinners støtte fra viktige aktører, en yngre sammensetning med ny tankegang hos valgkomiteen, bevissthet rundt fordeler og privilegier menn har, og et større fokus blant valgkomiteen på «myke» kvalifikasjoner. | en_US |
