| dc.description.abstract | Bakgrunn: Nasjonale kartleggingsundersøkelser viser at det fysiske aktivitetsnivået faller gjennom oppveksten. Barn og unge tilbringer store deler av hverdagen sin på skolen, og skolen er derfor en god arena for å snu den negative utviklingen i aktivitetsnivå. I tillegg til helsegevinster ved regelmessig fysisk aktivitet (FA), har nyere forskning vist sammenheng mellom FA og skoleprestasjon. Flesteparten av disse studiene er gjort på barnetrinnet og har metodiske begrensninger. Det er derfor behov for å øke kunnskapsgrunnlaget og følgelig er randomiserte kontrollerte studier som inkluderer ungdom nødvendig.
Hensikt: Formålet med denne studien var å øke undersøke effekten av det skolebaserte intervensjonsprosjektet «School in Motion» (ScIM) på selvrapportert skoleprestasjon blant 14-åringer i Akershus fylke. Som en underproblemstilling undersøkte vi også effekten av ScIM på det fysiske aktivitetsnivået.
Metode: ScIM ble gjennomført som en skolebasert klyngerandomisert kontrollert studie med to ulike intervensjonsmodeller og en kontrollgruppe. Randomiseringen ble gjort av en nøytral tredjepart. Intervensjonsskolene gjennomførte 120 minutter mer FA i skoletiden hver uke, mens kontrollgruppen fortsatte som normalt. Baseline- og follow-up-målingene ble gjennomført i april-juni 2017, og april-juni 2018. Totalt 11 skoler og 886 elever samtykket til deltakelse i Akershus. Selvrapporterte karakterer ble brukt som mål på skoleprestasjon. FA ble målt objektivt med akselerometer (ActiGraph GT3X+) over syv dager.
Resultater: Guttene i intervensjonsmodell 1 (M1) hadde en signifikant positiv forskjellig endring i matematikk sammenlignet med guttene i kontrollgruppa (gjennomsnittlig forskjell: 0,28 karakterer, 95% KI: 0,05 - 0,50, p=0,016). Jentene i intervensjonsmodell 2 (M2) hadde en signifikant negativ forskjellig endring i matematikk, sammenlignet med jentene i kontrollgruppa (gjennomsnittlig forskjell: -0,36, 95% KI: -0,58 – -0,15, p=0,001). Videre førte M1 til en økning på over 6 minutter med MHFA i løpet av skoledagen for begge kjønn, sammenlignet med tilsvarende kjønn i kontrollgruppa. I tillegg førte M1 til at jentene økte sitt aktivitetsnivå i løpet av skoledagen. M2 førte til at begge kjønn reduserte sitt aktivitetsnivå i løpet av hele dagen sammenlignet med tilsvarende kjønn i kontrollgruppa. I tillegg førte M2 til økt stillesittende tid, reduksjon av tid i MHFA med 6 minutter og reduksjon av aktivitetsnivå i skoletiden for begge kjønn.
Konklusjon: Resultatene viser at M1 førte til at guttene rapporterte bedre karakterer i matematikk, mens M2 førte til at jentene rapporterte dårligere karakterer i matematikk. | en_US |
