Fysisk aktivitet og tics hos personer med Tourettes Syndrom: En kvantitativ spørreundersøkelse med forankring i kognitiv aktiviseringsteori - CATS

Abstract

Tourettes syndrom er en arvelig nevropsykiatrisk lidelse som oppstår i barndommen, og er mer fremtredende blant gutter enn jenter. Den består av flere elementer hvor disse kan variere fra person til person. Det mest synlige og det som inngår i diagnosekriteriene er tics, motoriske og vokale. Tilleggsfunksjonen coprolali hvor det sies obskøne ord kan også forekomme ved sterk grad, men er sjelden. Andre elementer er mer kognitive, og dermed ikke like lett for andre å legge merke til. Eksempler kan være tvangstanker/handlinger, konsentrasjonsproblemer og humørsvingninger. Som oftest har personer med Tourettes komorbide tilstander ved siden av, eksempelvis ADHD og OCD. Disse kan være mer plagsomme for individet enn selve ticsene og Tourettes-diagnosen.

Personlig har jeg denne diagnosen, og har ved siden av studieforløpet ved Norges Idrettshøgskole gjort erfaringer på hvordan fysisk trening og fysisk aktivitet påvirker elementer ved diagnosen, og kan erstatte bruken av medisin og medikamenter som behandling for meg. Dette finnes det ingen forskning på så vidt jeg er klar over ut ifra de litteratursøk jeg har gjort i forskjellige databaser. Ved å ta utgangspunkt i CATS (Cognitive Activation Theory of Stress) vil jeg forsøke å forklare hvordan opplevelser og håndtering av stress kombinert med fysisk aktivitet & trening kan påvirke tics ved diagnosen Tourettes syndrom. Samtidig vil jeg trekke inn fysiologiske og biologiske forhold som kan underbygge, å være med å forklare de fire aspektene av stress i CATS. Dermed vil det på bakgrunn av mine erfaringer, samt det faktum at det ikke eksisterer noe forskning og litteratur på feltet, være interessant å gjennomføre empirisk forskning med utgangspunkt i CATS for å finne ut hvorvidt dette er gjeldende for flere, og i hvilken grad det har ytre validitet.

Mål for prosjektet: Målet med dette prosjektet er å finne ut hvordan fysisk aktivitet og trening oppleves å påvirke ticsforekomst hos individer med Tourettes syndrom. Det ønskes å finne ut om det er grunnlag for å si at fysisk trening kan gi reduksjon av tics i etterkant.