Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAluwini, Nathalie Cathrin
dc.date.accessioned2021-08-04T23:52:36Z
dc.date.available2021-08-04T23:52:36Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2766319
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2021en_US
dc.description.abstractIntroduksjon: De bestemmende faktorene for prestasjonen i kondisjonsidretter er grovt inndelt: Det maksimale oksygenopptaket, utnyttingsgraden, den anaerobe kapasiteten og arbeidsøkonomien. Hittil har melkesyrekonsentrasjonen i blodet blitt brukt som et indirekte mål på utnyttingsgraden, og utnyttingsgraden har i mindre grad blitt målt direkte. Alle studier av utnyttingsgraden så vidt oss bekjent, har blitt gjennomført med en konstant intensitet. I praksis er det derimot svært vanskelig å holde en jevn intensitet i idretter som f.eks. langrenn, orientering og terrengsykling. Hensikten med denne studien var derfor å måle utnyttingsgraden direkte, og undersøke hvordan prestasjonen ville påvirkes av tre anaerobe arbeidsinnslag, ved en prestasjonstest på ca. 25 minutter. Metode: Syv godt trente løpere, en kvinne og seks menn (VO2maks: 73 ± 4,46 ml/kg*min, alder: 27,9 ± 2,85 år, kroppsmasse: 66,7 ± 9,02 kg) gjennomførte en screening-, tilvenning-, og to eksperimentelle dager, hvor alle tester ble gjennomført på tredemølle. Dag 1 inneholdt en laktatprofil og VO2mkas-test. På bakgrunn av disse resultatene ble det beregnet en distanse til hver deltager, som ville ta om lag 25 minutter å gjennomføre. På dag 2 fikk deltagerne teste farten i 15-20 minutter, samt øvd på å styre farten selv. På dag 3 og 4 ble det gjennomført en prestasjonstest uten/med anaerobe arbeidsinnslag (105% av VO2maks) på 30 sek x 3, med mål om å gjennomføre den beregna distansen (6500-7300 m) så raskt som mulig. Ventilasjonen og oksygenopptaket ble målt kontinuerlig ved begge tester. HF ble registrert hvert minutt og [La-] målt 1 minutt før hver spurt. Resultater: Tiden var 25,4 ± 0,925 min og 25,2 ± 0,894 min (p = 0,081) henholdsvis for testen med og uten spurter, men ikke signifikant forskjellig. Det var heller ingen signifikante forskjeller i akkumulert VO2, gjennomsnittlig arbeidsøkonomi, utnyttingsgrad, hjertefrekvens, ventilasjon eller laktat mellom prestasjonstesten uten og med spurter. Konklusjon: Tre korte perioder (30 s) med anaerobt bidrag (105% av VO2maks) har liten betydning for prestasjonen (0,9%; p = 0,08) ved løp mellom 6500-7300 m. Dette indikerer at korte spurter underveis i et løp, f.eks. for å hente inn teten eller rykke ifra, kan være en god «pacing-strategi», uten at det påvirker prestasjonen negativt.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectNIHen_US
dc.subjectmasteroppgaveren_US
dc.subjectkondisjon
dc.subjectløping
dc.subjectanaerob kapasitet
dc.subjectoksygenopptak
dc.subjectprestasjon
dc.subjecttesting
dc.titleHvordan påvirkes prestasjonen ved et 25 minutters løp av korte innslag av anaerobe arbeid?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeInstitutt for fysisk prestasjonsevne / Department of Physical Performanceen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel