Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDæhli, Malin Rasen
dc.date.accessioned2021-08-05T07:34:50Z
dc.date.available2021-08-05T07:34:50Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2766340
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2021en_US
dc.description.abstractInnledning: Koffein blir inntatt i store mengder verden over på grunn dens oppkvikkende og prestasjonsfremmende effekt. Det er mange kjente virkningsmekanismer for koffein, og det er enighet om at antagonisme av adenosinreseptorer er en av hovedmekanismene. Det er litt mer uenighet i koffeins effekt på fettoksidasjon, noe som kommer av store forskjeller i de protokollene som tester dette. Formålet med denne studien er derfor å se hvordan koffein påvirker den maksimale fettoksidasjonen under en fettoksidasjonstest hos utholdenhetstrente individer. Metode: Studien var et randomisert og dobbeltblindet kryssforsøk, hvor syv forsøkspersoner deltok. Av forsøkspersonene var derav tre kvinner og fire menn, der alle var godt trente syklister. Studiedesignet krevde fire dager med oppmøte; de to første dagene var innledende testing, de to siste var intervensjonen. Intervensjonen bestod av en fettoksidasjonstest og en tid til utmattelse test på sykkel (68 % av VO2maks), med og uten koffein. Koffeindosen som ble gitt var 3 mg·kg-1 blandet i konsentrert saft, og placebo var den samme konsentrerte saften, og drikkene hadde lik smak. Resultater: Den maksimale fettoksidasjonen var signifikant høyere ved inntak av koffein sammenlignet med placebo (Pla, 0,41 ± 0,02 g·min-1; Kof, 0,52 ± 0,05 g·min-1; p = 0,016), mens det ikke var noen signifikant forskjell på intensiteten hvor maksimal fettoksidasjon ble oppnådd (p = 0,457). Fettoksidasjonen var signifikant høyere etter inntak av koffein ved 30–70 % av VO2maks (p ≤ 0,05). Oksygenopptaket var signifikant høyere etter inntak av koffein ved alle intensiteter (p ≤ 0,05). RER-verdien var signifikant lavere etter inntak av koffein, sammenlignet med placebo (p = 0,018). Det var en tendens til høyere laktatkonsentrasjon etter inntak av koffein (p = 0,075). Det var ingen signifikante forskjeller i hjertefrekvens (p = 0,777), glukosekonsentrasjon (p = 0,957), eller RPE (p = 0,800) etter inntak av koffein, sammenlignet med placebo. Konklusjon: Denne studien viser at koffein øker maksimal fettoksidasjon under sykling i fastende tilstand hos unge utholdenhetstrente personer. Fettoksidasjonen var høyere ved alle belastinger under fettoksidasjonstesten. Det var ingen effekt av koffein på hvilken intensitet maksimal fettoksidasjon ble oppnådd ved.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectNIHen_US
dc.subjectmasteroppgaveren_US
dc.subjectkoffein
dc.subjectsykling
dc.subjectmetabolisme
dc.subjectfett
dc.titleEffekten av koffein på fettoksidasjonen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeInstitutt for fysisk prestasjonsevne / Department of Physical Performanceen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel