| dc.description.abstract | Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hva som skjedde med norske idrettslag da mye av idrettsaktiviteten ble stengt ned ved utbruddet av covid-19, mars 2020. Videre beskrives også ulikheter og likheter i konsekvensene, og hvilke faktorer som har spilt inn på de eventuelle ulikhetene som har oppstått. Oppgaven er basert på en kvalitativ tilnærming, hvor åtte intervjuer er gjennomført med forskjellige idrettslag. Resultatene diskuteres i lys av de ulike kapasitetene idrettslagene har og ressursavhengighetsteori. Tidligere forskning på forskjellige utfordringer idrettslag opplever blir også brukt for å belyse de utfordringene som dukket opp, og om de ble forsterket eller svekket ved utbruddet av covid-19.
Sentrale funn i studien dreier seg om utfordringer knyttet til økonomi, medlemmer, frivillige, anlegg og administrasjon. Resultatene viser at idrettslagene har hatt forskjellig kapasitet og dermed hatt noen ulikheter i konsekvenser og graden av dem. Videre viser det seg at eksterne aktører og ressurser har vært avgjørende for mange av idrettslagene. Det er noen elementer som skiller seg ut. Den ene forskjellen omhandler de idrettslagene som i høyere grad er profesjonelle og de som i større grad er bygget på frivillighet. En annen forskjell omhandler hvilken type idrett man tilbyr i laget, og dermed hvilken mulighet man har hatt for å drive aktivitetstilbud med de restriksjonene som ble pålagt av myndighetene. Avslutningsvis viser funnene at idrettslagene i denne studien har klart seg bra på tross av ulike utfordringer. | en_US |
