| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan norske toppfotballklubber arbeider med å trekke tilskuere til kampene sine. Formålet med oppgaven er å belyse hva norske kvinne- og herreklubber gjør for å trekke til seg tilskuere og få frem deres erfaringer, kunnskaper og refleksjoner knyttet til dette.
Studien har en kvalitativ tilnærming og empirien er hentet fra intervju med seks ulike klubber; Sogndal Fotball, Brann, Bodø Glimt, Vålerenga Damer, Sandviken Elite og Rosenborg Kvinner. Ny-institusjonell teori og Giulianottis (2012) klassifisering av tilskueridentiteter utgjør det teoretiske rammeverket i studien og bidrar til å vurdere analysere og forstå resultatene.
Sentrale funn viser at klubbene gjør mye likt, men at de har ulike forutsetninger for å drive arbeid med å trekke til seg tilskuere. Det er forskjeller i økonomi, ressurser, medieoppmerksomhet, klima, markedsstørrelse og målgrupper. Alle klubbene vektlegger arbeid rettet mot sine nærmiljø og arrangerer ulike tiltak der de er ute og møter folk og lokale lag. For klubbene handler dette om å gi noe tilbake og skaffe seg positivt omdømme og legitimitet i omgivelsene. Resultatene viser også at klubbene arbeider med å skape et helhetlig produkt på kampdag der de ønsker å tilby noe mer enn selve kampen. Dette hevder klubbene bidrar til å trekke tilskuere fra ulike målgrupper på kamp, og studien viser at klubbene har ulike tiltak som er lokalt tilpasset. Funn i studien indikerer også at kvinneklubbene i større grad vektlegger bruk av sosiale medier for å markedsføre seg selv, og gjøre folk oppmerksomme på klubben og Toppserien. Kvinneklubbene arbeider også mye mer spesifikt mot få målgrupper og da spesielt unge fotballjenter. Klubbene peker på flere utfordringer i arbeidet med å trekke tilskuere til kampene sine. En betydelig utfordring er ifølge klubbene at de i dag konkurrerer mot flere underholdningstilbud enn tidligere og at det finnes mange konkurrerende aktører i omgivelsene til klubbene. | en_US |
